Stortinget må ta større plass

Coronapolitikkens legitimitet kan bli alvorlig utfordret av en pandemi som drar ut i tid.

17.01.2022 18:38:00

Coronapolitikkens legitimitet kan bli alvorlig utfordret av en pandemi som drar ut i tid.

Coronapolitikkens legitimitet kan bli alvorlig utfordret av en pandemi som drar ut i tid.

Les mer: Dagbladet Meninger »

Er plass til flerePublikumstaket er altfor lavt for større saler og arenaer.

Ser plass til mer gassNorge er i dag «ubehagelig oljeavhengig», sier klimaminister Espen Barth Eide (Ap). Likevel mener han økt oljeproduksjon ikke nødvendigvis gjør oss mer avhengige.

Trøndelag forbereder seg på storm: Per Steinar «må» løpe 16,65 kilometer førstTRONDHEIM (VG) Søndag ettermiddag er det varslet storm flere steder i landet. Per Steinar Moen har én ting han «må» få gjort før stormen treffer.

Stjernene sviktet: – Vi må vinne altKOŠICE (VG) (Norge-Russland 22–23) De reagerte med forbannelse og fortvilelse. Sander Sagosen (26), Harald Reinkind (29) og Christian O’Sullivan (30) leverte slettes ikke slik de gjør til daglig som stjerner i tysk Bundesliga.

Taushet brytes i Tromsø– Vi skal ikke være redde for å se mørke sider ved små kulturer, sier den samiske filmskaperen Liselotte Wajstedt.

– Skapte krisa for å bli hørtI virkeligheten har ikke Kreml noen interesse av å invadere Ukraina, sier den tidligere russiske diplomaten Nikolai Sokov. Han mener russerne snarere ønsker å komme seg ut av Ukraina, der de har viklet seg inn i en krig de ikke ønsker.

Smittevernloven ble skrevet i «fredstid», uten moderne erfaring med pandemi i Norge. I pandemiens første fase har det vært høy oppslutning om tiltakene. Samtidig har myndighetene i økende grad blitt kritisert for vurderingene av forholdsmessighet. Basert på erfaringene så langt, trenger vi nå en mer overordnet og prinsipiell diskusjon om grensene for statens makt under en pandemi.. Og hvem skal ta beslutningene, på hvilket grunnlag? Å gi Stortinget en større rolle kan være både tillitsbyggende nå og gjøre oss bedre i stand til å forankre pandemipolitikken mer demokratisk i framtida.. Fordi pandemien strekker ut i varighet, bør Stortinget diskutere prinsipielt hvilke friheter innbyggerne har som selv ikke smittevernhensyn kan trumfe, hvor lenge kan smitteverntiltak tilsidesette rettigheter, og hvilke prinsipper og avveininger som gjelder nå som corona ser ut til å vare lenger enn først antatt.. Det er Stortinget som regulerer alle rammer for bruk av makt som gjøres i Norge, også beskyttelsen av mindretallets rettigheter.. Smittevernloven stiller krav om at tiltak skal være «forholdsmessige» – men i stor grad er vurderingene av forholdsmessighet under coronapandemien gjort av Helsedepartementet. Det er ikke gitt at Stortinget gjør samme vurderinger av forholdsmessighet etter en grundig debatt, som de vurderingene Helsedepartementet har gjort.. Grunnloven sier at Stortinget skal kontrollere regjeringen og påse at fullmakter som er gitt ikke overskrides. I utøvelsen av pandemihåndteringen bør vårt viktigste politiske organ, Stortinget, få en større plass.. En undersøkelse før regjeringens pressekonferanse i desember viste at bare 36 prosent av befolkningen ønsket strengere tiltak, mens 48 prosent var fornøyd med nivået som var. Tilliten til myndighetenes håndtering er høy, men kan bli svekket.. I sosiale medier og pressen blir det stadig sådd tvil om tiltakenes nødvendighet. Åpen debatt i Stortinget kan gi økt oppslutning om tiltak. Her kan man for eksempel se til Danmark, hvor Folketinget deltar aktivt i forhandlinger med regjeringen om koronahåndteringen. Motargumentet kunne være at det gir en mindre effektiv styring – men så langt er det lite som tyder på at Danmark har håndtert pandemien dårligere enn Norge.. For at Stortingets skal kunne utføre sine grunnlovsgitte oppgaver som å kontrollere regjeringen og de fullmakter som er gitt, burde Stortinget for lengst ha tilsatt egne fageksperter på pandemi. Stortinget trenger kompetanse som ikke svarer i linje oppover til statsråd og regjering. Egne fageksperter kunne bidratt til det.. Det kan også diskuteres om Stortinget burde ha en egen tilgang på ekspertkompetanse fra FHI, til opplysning av representantene. Et hovedpoeng i folkestyret er at vanlige folks erfaringer i kombinasjon med ekspertkunnskap gir bedre resultater.. Under pandemien har staten, av hensyn til smittevern, satt lagt store begrensninger på hver enkelt av oss – hindret oss fra å leve det vi normalt ville tenkt på som et fritt liv. Sannsynligvis vil vi ikke se hele omfanget før om noen år, men nedstengningene har store konsekvenser, ikke bare for økonomi og arbeidsplasser, er det ingen tvil om.. Menneskers sosiale behov er noe av det aller mest grunnleggende i livet, og flere psykologressurser – hvor prisverdig det enn er – kan aldri kompensere for fullverdige liv hvor vi møter folk og snakker med folk.. Det hviler et stort moralsk ansvar på den samme staten som har grepet inn i friheten vår, i å aktivt sørge for at hensynet til frihet og sosial kontakt blir ivaretatt. Mer enn å si at «det er lov å gå på tur». Kan man møtes på kontoret med munnbind? Kan man ha åpne utesteder utendørs med faste sitteplasser?. I slike diskusjoner er det en stor fordel med Stortinget som aktiv part. Stortinget som folkevalgt organ har et annet mandat enn fagmyndigheter som Helsedirektoratet og FHI. I noen avveininger er det grunn til å tro at et aktivt Storting også kommer til andre konklusjoner.. Norge har lyktes godt med krisehåndteringen av corona. Neste skritt blir mye mer vanskelig og sammensatt. Vi trenger ingen folkeavstemningsstyrt coronapolitikk. Men vi trenger å bruke våre institusjoner slik de er ment for at beslutninger tatt under tvil blir best mulig. Da trenger vi en langsiktig coronastrategi som er demokratisk forankret i Stortinget med større faglige initiativ for å samle kunnskap om det vi ikke vet.. Det kan være en brems mot polarisering, et styrket vern mot ulovlig bruk av midlertidige krisefullmakter og bidra til oppslutning om politikken som føres..