– Skapte krisa for å bli hørt

Kreml opplever at de må ty til trusler for å bli lyttet til i Vesten, mener eksdiplomat Nikolai Sokov

17.01.2022 10:06:00

I virkeligheten har ikke Kreml noen interesse av å invadere Ukraina, sier den tidligere russiske diplomaten Nikolai Sokov. Han mener russerne snarere ønsker å komme seg ut av Ukraina, der de har viklet seg inn i en krig de ikke ønsker.

Kreml opplever at de må ty til trusler for å bli lyttet til i Vesten, mener eksdiplomat Nikolai Sokov

SPENNING:I virkeligheten har ikke Russland noen ønske om å invadere Ukraina, mener den tidligere russisk diplomaten Nikolai Sokov. I en samtale med Klassekampen viser han til at troppeoppbyggingen foregår to hundre kilometer fra den ukrainske grensa.

– De ønsker seg ut av situasjonen. De vet at det var et stort feilgrep, en feilkalkulering gjort i 2014. Militæret var misfornøyde helt fra starten. De ønsker seg ut, sier Sokov.Han jobber i dag som uavhengig analytiker av nedrustningsspørsmål, har skrevet to dusin bøker og blitt invitert til å snakke både i det amerikanske utenriksdepartementet, forsvarsdepartementet og flere komiteer i den amerikanske kongressen. Han har fulgt nøye med på samtalene mellom Russland og Vesten som fant sted forrige uke, og han deler noen av sine betraktninger med Klassekampen.

Les mer: Klassekampen »

(+) Han har korona og ei klar oppmodingAndré Opheim (54) har korona. Han fortel gjerne korleis det opplevast å ha det mange truleg kjem til å få.

Å avskaffe fritt behandlingsvalg er å skyte seg selv i fotenHun er 19 år og legestudent på tredje året. Og mener det private helsevesenet svartmales. Les hvorfor: Du verden . Høyremeninger ?

Nå skal vi bli omikronere alle sammenAlfa, Delta og Gyda måtte gi tapt. Velkommen Omikron. Far pent med oss når opptil tre millioner kan bli smittet av deg fram til begynnelsen av mars.

Landslagspiller Birger Meling investerer i Telialigaen-vinnereKlubben vil fokusere på å rekruttere administrasjon, kreatører og spillere med hjelp av de nye midlene.

Derfor brukte han ikke sitt eget navn da han fikk ut listen med 3000 politiansatte– Jeg opptrer anonymt for å beskytte meg.

Preget for livet etter skiulykke: Slik lærte Anna og familien å leve med skadeneI 2014 ble fem år gamle Anna Odelia Thunold (12) påkjørt i skibakken, og fikk en skade på hjernen. Først da hun og familien ble med på CICI-studien (The Child in Context Intervention) i regi av Sunnaas sykehus, seks år etter ulykken, fikk de hjelp til å lære å leve med skadene.

Russland Ole Øyvind Holth KALDT I ØST: Russiske stridsvogner deltar i en militærøvelse i Rostov-regionen sør i landet i forrige uke. Russland nekter for at de planlegger en invasjon av Ukraina, slik amerikanske etterretningstjenester hevder. FOTO: AP/NTB SPENNING: Dialogen med USA er en diplomatisk seier for Russland, men lærdommene er farlige, sier russisk forsker. I flere uker har medier over hele verden vært fulle av advarsler om en mulig russisk invasjon av Ukraina. Det har blitt vist til 100.000 tropper som står oppmarsjert på grensa til nabolandet. I virkeligheten har ikke Russland noen ønske om å invadere Ukraina, mener den tidligere russisk diplomaten Nikolai Sokov. I en samtale med Klassekampen viser han til at troppeoppbyggingen foregår to hundre kilometer fra den ukrainske grensa. – Troppene er ikke på grensa. Russerne ser dette som ganske varsom oppførsel, sier Sokov på telefon fra Wien, der han jobber som analytiker for Wien-senteret for nedrustning og ikke-spredning (VCDNP). Han mener snarere at noe av det Russland ønsker å oppnå i den spente situasjonen, er å komme seg ut av Øst-Ukraina, der de har vært militært til stede siden 2014. – De ønsker seg ut av situasjonen. De vet at det var et stort feilgrep, en feilkalkulering gjort i 2014. Militæret var misfornøyde helt fra starten. De ønsker seg ut, sier Sokov. Ingen dialog med Nato Sokov har sin bakgrunn fra både det sovjetiske og russiske utenriksministeriet, og han var i unge år som diplomat blant annet med på å forhandle fram de viktige kjernefysiske nedrustningsavtalene Start og Ny Start. Han jobber i dag som uavhengig analytiker av nedrustningsspørsmål, har skrevet to dusin bøker og blitt invitert til å snakke både i det amerikanske utenriksdepartementet, forsvarsdepartementet og flere komiteer i den amerikanske kongressen. Han har fulgt nøye med på samtalene mellom Russland og Vesten som fant sted forrige uke, og han deler noen av sine betraktninger med Klassekampen. – Det jeg har konkludert med, er åpenbart. Det er det samme jeg kunne sagt allerede før møtene, sier Sokov. Samtalene foregikk i flere spor. Først var det møter mellom viseutenriksministerne fra USA og Russland, deretter et møte i Nato-Russland-rådet, et dialogforum opprettet i 2002. Til slutt var det møte i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Av de tre sporene er det ifølge Sokov bare samtalene med USA som egentlig betyr noe for russerne. – Russland ser ikke på Nato som en egentlig samtalepartner. Nato kan ikke forhandle. De bruker måneder på å komme fram til en posisjon. Ethvert medlem kan blokkere ethvert skritt framover, sier Sokov og viser til at organisasjonen alltid prioriterer å framstå samlet og søker konsensus innad. – Jeg har selv deltatt i forhandlinger. Du må kunne forandre posisjonen din underveis, etter hvert som nye ting kommer opp. Nato er bare ikke egnet. Du kan ikke forhandle med Nato, sier Sokov. Stor­po­li­tisk spen­ning: Forrige uke var det hektisk møteaktivitet på internasjonalt toppnivå for å finne en løsning på den spente situasjonen mellom Russland og Ukraina. Russland har samlet store tropper nær grensa til Ukraina og krever garantier fra Vesten om at nabolandet ikke vil bli tilbudt Nato-medlemskap. USA og Nato har avvist dette kravet. Russland har sagt at de vil vurdere om det er verdt å gå videre med samtalene basert på inntrykkene de fikk fra møtene i forrige uke. I dette intervjuet utdyper den tidligere russiske diplomaten Nikolai Sokov hvordan han tror russerne tenker, og hva han mener om mulighetene for en avtale mellom partene. Har tro på løsning Dette mener Sokov ble reflektert i de signalene Kreml sendte med sine forhandlingsdelegasjoner. Han varter opp med litt god gammeldags «kremlologi»: Til møtet med USA i Genève sendte de viseutenriksminister Sergej Rjabkov, som han beskriver som en erfaren og løsningsorientert diplomat. Til møtet i Nato-Russland-rådet i Brussels sendte de derimot en annen viseutenriksminister, Aleksander Grutsjko. – Han er kjent som en hardliner. Han bruker tøffe ord og driver opp konfliktnivået. Det viser at russerne ikke forventet noe som helst fra møtet i Brussel, sier Sokov. Han sier russerne heller ikke la vekt på møtet i OSSE, noe som ble reflektert av at de bare stilte med sin permanente representant i Wien. Sokov tror Nato-Russland-sporet allerede er dødt, men mener likevel OSSE kan bli relevant igjen seinere, dersom man kommer så langt at man kan begynne å snakke om våpenkontroll og nedrustning. For å nå dit, kreves det imidlertid bevegelse i den bilaterale dialogen mellom Russland og USA. Her er han imidlertid langt mer optimistisk. – Den amerikanske responsen har vært ganske konstruktiv, sier Sokov og viser til at USA har kommet med forslag om å gjenoppta INF-avtalen som de trakk seg ut av i 2019, og om et bedre rammeverk for utplassering av våpen og militærøvelser. De har samtidig avvist det russiske kravet om juridisk bindende garanter mot videre Nato-utvidelse østover. Viseutenriksminister Rjabkov har sagt at det er uaktuelt å gå tilbake på dette. Sokov tror likevel ikke posisjonene er så fastlåst som det kan framstå, blant annet fordi det uansett ikke er noen appetitt i Nato på å tilby Ukraina eller Georgia medlemskap. Hvis de er villige til å innrømme dette, tror han russerne kan være villige til å forlate sine maksimalistiske krav. – Man kan se for seg en avtale der man innrømmer at Ukraina og Georgia ikke kommer til å bli invitert med det første. Dette er uansett ikke på trappene. Hvis du også får en enighet om en buffersone for atomvåpen og konvensjonelle våpen, kan du nærme deg en løsning, sier Sokov. Tilbake til Minsk USAs utenriksminister Anthony Blinken har stilt spørsmål ved om russerne mener alvor og antydet at de kan komme med urealistiske krav for å skaffe seg et påskudd for en invasjon av Ukraina. « De ønsker seg ut av situasjonen. De vet at det var et stort feilgrep, en feilkalkulering gjort i 2014. Militæret var misfornøyde helt fra starten.NIKOLAI SOKOV » Sokov mener altså dette er feil. Han tror snarere noe av det russerne ønsker, er en løsning på Ukraina-konflikten, spesifikt å implementere Minsk II-avtalen fra 2015. Dette er en avtale der Ukraina får tilbake den militære kontrollen over hele sitt territorium, men samtidig gir en spesiell status til områdene Donetsk og Luhansk, som i dag er kontrollert av separatister med støtte fra Russland. Avtalen ble forhandlet fram av Ukraina, Russland, Tyskland og Frankrike gjennom det såkalte Normandie-formatet. Den har aldri blitt implementert, blant annet fordi sterke krefter innad i Ukraina mener den er alt for fordelaktig for Russland. – Noe av det Russland ønsker seg, er vestlig press på Ukraina for å akseptere Minsk-avtalen, sier Sokov. For å få til dette ønsker de derfor å trekke inn USA. – Det er bare amerikanerne som kan overbevise ukrainerne om at avtalen er god. Eller i hvert fall akseptabel. Det er en forskjell mellom hva du liker og hva som er akseptabelt, og alt diplomati handler om dette. Du får aldri akkurat det du ønsker deg, sier Sokov. En farlig lærdom Hvorfor skjer så dette akkurat nå? Situasjonen i Øst-Ukraina har egentlig ikke forandret seg på mange år, og Natos løfter om at Ukraina «vil bli medlem» er ikke noe nærmere å settes ut i live. Sokov mener krisa snarere er et resultatet av en russisk misnøye som har bygget seg opp over tid. Han sier mange i Vesten misforstår russerne, fordi de lener seg for mye på tidligere erfaringer, som tilsier at russerne protesterer mot Natos utvidelser østover, men likevel bøyer av til slutt. – Forventningen er at hvis du opprettholder en samlet fasade og holder presset oppe, vil de til slutt forlate sin nåværende linje og akseptere det uunngåelige, sier Sokov. Russerne har ifølge Sokov derimot et annet reaksjonsmønster. De kan trekke seg tilbake igjen og igjen og igjen, men så plutselig en dag våkner de opp og har fått nok, og den responsen de da kommer med, vil være et svar på alt som har skjedd i løpet av disse siste 20 årene. Dette er også grunnen til at han sier at han tar signalene som har kommet fra Kreml de siste månedene enda mer alvorlig enn mange gjør i Vesten. – Russland skapte denne krisa for å bli hørt. De har en følelse av at uansett hva de sier, betyr det ingenting. Ingen bryr seg, sier Sokov. At man nå sitter ned og har seriøse samtaler om Russlands sikkerhetsbekymringer i Ukraina, er en stor diplomatisk seier for Kreml, sier Sokov, men det er samtidig en seier han mener kan lede dem til å trekke noen veldig farlig konklusjoner. – De har lært at den eneste måten å få oppmerksomheten til Vesten på er å skape en krise og komme med trusler om krig. Dette er en lærdom som ingen ønsker seg, sier Sokov.