Europas sikkerhet i fare

Europas sikkerhet i fare

Russland Nato Ukraina

17.01.2022 21:01:00

Europas sikkerhet i fare

President Vladimir Putins styrkeoppbygging og trusler retter seg ikke bare mot Ukraina. Putin utfordrer grunnlaget for europeisk sikkerhet.

Byggverket av internasjonale avtaler og organisasjoner, som skal sikre fred og sikkerhet i vår del av verden, kalles ofte den europeiske sikkerhetsarkitekturen. Byggearbeidet startet under Den kalde krigen og fortsatte etter Jernteppets fall.Putin har stilt opp 100.000 soldater nær grensen og stilt ultimate krav til USA og Nato. Styrkeoppbyggingen oppfattes i vest som en åpen trussel fra Russland om militær respons, hvis deres krav ikke blir innfridd.

Etter torsdagens møte i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OECD) sa Russlands ambassadør Aleksander Lukasjevitsj at å avvise kravene «uunngåelig vil forverre sikkerhetssituasjonen for alle land, uten unntak».

Les mer: VG »

Lovar full støtte til munnbindfabrikkenInnovern, fabrikken i Sykkylven som har produsert over 20 millionar munnbind, står i fare for å måtte leggje ned.

Publisert: For mindre enn 10 minutter siden Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning Byggverket av internasjonale avtaler og organisasjoner, som skal sikre fred og sikkerhet i vår del av verden, kalles ofte den europeiske sikkerhetsarkitekturen. Byggearbeidet startet under Den kalde krigen og fortsatte etter Jernteppets fall. Men Putin liker ikke dagens arkitektur. Han mener at Russlands sikkerhetsbehov ikke er ivaretatt. En serie diplomatiske møter den siste uken, i Genéve, Brussel og Wien, har ikke løst den spente situasjonen på grensen mellom Russland og Ukraina. Putin har stilt opp 100.000 soldater nær grensen og stilt ultimate krav til USA og Nato. Styrkeoppbyggingen oppfattes i vest som en åpen trussel fra Russland om militær respons, hvis deres krav ikke blir innfridd. Vladimir Putin, her fotografert sammen med forsvarsminister Sergei Shoigu i september. Foto: Sergei Savostyanov / AP Etter torsdagens møte i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OECD) sa Russlands ambassadør Aleksander Lukasjevitsj at å avvise kravene «uunngåelig vil forverre sikkerhetssituasjonen for alle land, uten unntak». På samme tid sa EUs utenrikssjef Josep Borrell sa at de russiske kravene strider mot «prinsippene i den europeiske sikkerhetsarkitekturen.» Helsingforserklæringen fra 1975 danner en grunnmur for sikkerhetsarkitekturen. Da møttes 35 stats- og regjeringssjefer i den finske hovedstaden for å skape orden og forutsigbarhet, midt under Den kalde krigen mellom øst og vest. Erklæringen balanserte prinsippet om ikke-innblanding i andre lands indre anliggende med en vektlegging av frihet og menneskerettigheter. Det første var særlig viktig for Sovjetunionen, mens det andre var prioritert av vestlige land. Arbeidet ble fulgt opp gjennom flere konferanser for sikkerhet og samarbeid (KSSE). Man kan bli nostalgisk av å lese Paris-charteret fra KSSE-konferansen i 1990. Den kalde krigen var over. Et nytt Europa tok form. Erklæringen fra Paris proklamerte en ny æra av demokrati, fred og samhold. Tiden for konfrontasjon og splittelse var over. Landene forpliktet seg til ikke å true med, eller bruke makt, mot andre land. De lovet å respektere landegrenser og avgjøre uenighet på fredelig vis. Sovjetunionen deltok i Paris sammen med USA, Canada og europeiske land. Ett år senere ble Sovjetunionen oppløst. For Putin var det den store tragedien. I en dokumentarfilm som ble vist i desember kaller Putin det for oppløsningen av det historiske Russland: – Vi ble et fullstendig annet land. Og alt som hadde blitt bygget opp over 1000 år gikk stort sett tapt. RUSSISK ØVELSE: Soldater deltar på øvelse i Rostov-regionen i det sørlige Russland 13. januar. Foto: AP Putin bruker nasjonalisme i sitt prosjekt for å gjenskape Russlands storhet. Han snakker om vestlige lands svik, i form av brutte løfter til Russland. Putin viser til noe han hevder ble sagt for mer enn 30 år siden, for å begrunne krav som nå fremsetter til USA og Nato. I de siste månedene av Den kalde krigen hadde president George H.W. Bush´ utenriksminister James A. Baker flere samtaler med Sovjetunionens leder Mikhail Gorbatsjov, blant annet om Tysklands samling. Putin hevder at både Baker og andre vestlige ledere utelukket fremtidige Nato-utvidelser i øst. Baker har senere avvist Putins argument. Og partene skrev i 1990 under på en avtale som omhandlet Øst-Tyskland, uten slike begrensninger. Land i den tidligere kommunistiske Østblokken fikk frihet og demokrati. De fleste valgte å bli medlemmer EU og Nato. Ukraina og Georgia er søkerland, men ikke medlemmer i Nato. PÅ GRENSEN: Soldater i skyttegraven ved separasjonslinjen som skiller ukrainske styrker fra russisk-støttede opprørere i Donetsk-regionen. Foto: Alexei Alexandrov / AP Russland har på sin side brutt Budapest-memorandumet, som de undertegnet sammen med USA og Storbritannia i 1994. I forbindelse med at Ukraina skulle fjerne alle atomvåpen forpliktet de tre landene seg til å respektere Ukranias uavhengighet, suverenitet og eksisterende grenser. 20 år senere annekterte Russland Krim og støttet opprørere i det østlige Ukraina. Putin respekterte hverken Ukrainas grenser eller suverenitet. 57 land er medlemmer i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), som ble opprettet i 1995 for å fremme samarbeid, forhindre konflikter og forsvare menneskerettighetene. Den polske utenriksminister Zbigniew Rau, som for tiden er formann i OSSE, sier at det kan se ut som faren for krig er større enn den har vært på 30 år. Han sier at dagens krise er en utfordring mot det europeiske systemets stabilitet og sikkerhet. Russlands utenriksminister Sergej Lavrov kaller vestlige standpunkter for «arrogante, urokkelige og kompromissløse». Men det er Russland som har fremsatt ultimatum om at hverken Ukraina eller andre land i øst heretter kan bli medlemmer i Nato. Selvstendige nasjoner har selvsagt rett til fritt å velge om de vil tilhøre internasjonale organisasjoner og allianser. TIL BRUSSEL MED KRAV: Russlands viseforsvarsminister Aleksander Fomin (t.v.) og viseutenriksminister Aleksander Grusjko hadde med en liste med krav da de kom til møtet med generalsekretær Jens Stoltenberg og Nato-landene på onsdag. Foto: Olivier Hoslet / AP I 1975 var Finlands president Uhro Kekkonen møteleder og pådriver. Fra USA kom president Gerald Ford og fra Sovjetunionen Leonid Bresjnev. Som i dag var den politiske avstanden stor. Men de hadde en felles interesse i å hindre krig. Begge parter så behovet for tillitsskapende tiltak og samarbeid på tvers av blokkene. Resultatet ble Helsingforserklæringen. Når øst og vest klarte å samarbeide under Den kalde krigen burde det være mulig også i dag. Kreml sier de ikke stoler på USA og deres allierte. Mistilliten er gjensidig. Men slik var situasjonen også i 1975. Det var nettopp derfor tillitsskapende tiltak ble oppfattet som nødvendige og viktige. Det ble kalt ånden fra Helsinki. I dag er samarbeidsånden forduftet. Publisert: