Spinnvill profitt: - Utnytter krisen

Verdens aller rikeste har sopt inn under coronapandemien.

24.01.2022 10:36:00

Verdens aller rikeste har sopt inn under coronapandemien.

Verdens aller rikeste har sopt inn under coronapandemien.

Les mer: Dagbladet »

Verdens dollarmilliardærer har blitt 5000 milliarder dollar, eller rundt 43 000 milliarder norske kroner, rikere under pandemien, ifølge en rapport fra den britiske humanitære organisasjonen Oxfam.. Bare for å illustrere kan vi skrive ut summen i tall:. 43 000 000 000 000.. Det er omtrent fire ganger verdien av det norske oljefondet.. Enorm vekstVed å bruke data samlet inn av Forbes anslår Oxfam at dollarmilliardærenes samlede formue har vokst fra 8600 milliarder dollar i mars 2020 til 13 800 milliarder dollar i november 2021.. Det tilsvarer 120 000 milliarder kroner.. Veksten i formue er større enn de forrige 14 åra til sammen.. Når det gjelder verdens ti rikeste menn så har de over doblet sin formue under coronapandemien, fra en samlet formue på 700 milliarder i mars 2020 til 15 000 milliarder i november 2021.. - Hvis disse mennene mistet 99,999 prosent av sin rikdom i morgen så ville de fremdeles være rikere enn 99 prosent av menneskene på denne planeten. De har nå seks ganger mer rikdom enn de fattigste 3,1 millioner menneskene, sier Oxfams internasjonale sjef, Gabriela Bucher, i en pressemelding.. - Utnytter krisenVerdens aller rikeste mann for øyeblikket er Tesla-sjef Elon Musk, som har en anslått formue på 268,1 milliarder dollar. På topp ti-lista til Forbes finner vi også kjente fjes som Amazon-gründer Jeff Bezos, Microsoft-gründer Bill Gates og Facebook-sjef Mark Zuckerberg.. - Milliardærene har hatt en fantastisk pandemi. Sentralbanker har pumpet milliarder på milliarder av dollar inn i finansmarkedene for å redde økonomien. Likevel har mye av det endt opp i bukselomma på milliardærer, som surfer på den sterke veksten i aksjemarkedene, sier Bucher.. Verdens ti rikeste har blitt 1,3 milliarder dollar rikere hver dag under pandemien.. - Ulikhet i en sånn fart og i en sånn skala skjer med overlegg og er ikke tilfeldig. Ikke bare har de økonomiske strukturene gjort oss mindre trygge mot denne pandemien, de gjør det mulig for dem som allerede er ekstremt rike og mektige å utnytte krisen for egen vinning, sier Bucher.. Stadig flere i ekstrem fattigdomFunnene fra Oxfam ble lagt fram i forkant av World Economic Forum, som ble avholdt denne uka.. Vanligvis møtes rikinger og verdensledere i Davos, men i år reduserte pandemien møtet til et nettarrangement.. I rapporten, som har fått navnet «Ulikhet dreper», slår Oxfam alarm og viser til alle de negative sidene ved verdens ulikhet.. For mens de superrike har kunnet fylle opp sine allerede velfylte pengebinger, har pandemien tvunget hele 160 millioner mennesker ut i fattigdom.. Tidligere har også Verdensbanken fastslått at den deprimerende fasiten for pandemien er at det for første gang på mange år er økning i antall mennesker som faller under grensa for ekstrem fattigdom, som betyr at de har mindre å leve for enn to dollar om dagen.. I desember 2021 anslo de at 97 millioner mennesker lever under ekstrem fattigdom.. «Kostnaden for den grunnleggende ulikheten vi står overfor er menneskeliv. Som denne rapporten viser, basert på konservative anslag, bidrar ulikheten til 21 300 dødsfall hvert år», fastslår Oxfam.. «Hvert fjerde sekund bidrar ulikheten til at minst én person dør».. - Obskøn ulikhetDette anslaget er basert på dødsfall som kommer som følge av mangel av tilgang på helsehjelp, kjønnsbasert vold, sult og klimakrisa.. - Det har aldri vært viktigere å begynne å rette opp de voldelige feilene ved denne obskøne ulikheten ved å ta tilbake makta og den ekstreme rikdommen fra elitene, inkludert gjennom skatt, og få pengene tilbake til realøkonomien og redde liv, sier Bucher.. Håkon Jakob Røthing, programsjef i Røde Kors, sier til Børsen at pandemirestriksjoner har gjort det vanskelig for folk i utsatte deler av verden å tjene til livets opphold.. - Det rammer de uten sparepenger, de som ikke har noen formuer å lene seg på. De blir akutt fattige, og akutt lidende av disse tiltakene, sier Røthing.. I tillegg legger pandemien begrensninger på tilgangen til grunnleggende helsetjenester og utdanning.. - I flere tiår, utenfor krigsland, så har det gått bedre i hele verden. Så har vi fått et sjokk nå plutselig, og det er mange som ikke har fått grunnleggende utdannelse, tilgang til klinikken og helsevesenet har ikke kunnet gi hjelp, for de må ha fokus på pandemien, sier Røthing.. - Det er de svakest stilte som blir mest rammet.. - Må unngå pandemierPå toppen av alt har fokuset på coronavaksine ført til en treghet i den øvrige vaksinasjonsraten, noe som igjen rammer de mest sårbare barna.. Røthing sier at vi må organisere samfunnet på en sånn måte at de mest utsatte får det bedre gjennom å gjøre investeringer i grunnleggende tjenester for de fattigste. Systemer som gjøre at de får hjelp av offentlige ordninger om de ikke klarer seg selv.. - Det er dessverre en kjensgjerning at denne pandemien og framtidige pandemier, vil ramme de mest sårbare mest gjennom økt fattigdom, dårligere helsetilbud og økt dødelighet, sier Rothing.. - For vår del handler det først og fremst om å unngå framtidige pandemier, noe vi jobber med hele tiden. Vi må prøve å unngå at de sprer seg. Epidemier må kontrolleres tidlig. Når de sprer seg er det vanskelig å stoppe..