Psykisk helsevern: Jeg er sjokkert over hvor store lidelser vi aksepterer

19.01.2022 10:56:00

Psykisk helsevern i Norge er en sveitserost med gode intensjoner.

Psykisk Helsevern Psykisk Helse Selvmord Mental Helse

Svært få forstår hvor store smerter psykiske plager og lidelser kan gi, skriver Per Anders Torvik Langerød palanger.

Psykisk helsevern i Norge er en sveitserost med gode intensjoner.

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.Som pårørende til en søster som i 2014 tok sitt eget liv, og som overlevende etter terrorangrepet på Utøya, har møtet med psykisk helsehjelp gitt meg fine erfaringer. Men det har også gitt et sjokk over hvor store lidelser vi aksepterer, uten at vi gjør noe med dem.

En del av svaret tror jeg ligger i at svært få forstår hvor store smerter psykiske plager og lidelser kan gi. Tærer på oss alleTiltakene tærer på oss alle og har reist en debatt om forsterket psykisk helsehjelp. Det er bra. For før pandemien var det også store mangler og lange køer innen psykisk helsevern.

Les mer:
Aftenposten meninger »

Det har palanger veldig rett i. Verken journalister eller fagfolk har brydd seg om å beskrive for almenheten hvor uutholdelig smertefull psykisk lidelse kan være. I stedet blir vi diagnostisert, tingliggjort og stigmatisert. Hilsen en med traumer etter overgrep i barndommen

Nei, jeg tar ikke tredje dose nå, skriver Hanne Eggen Røislien.

«Jeg tilhører en taus majoritet i minoriteten. Nå står jeg fram»«Kjønnsmangfoldrevolusjonen kan i det lange løp ikke stanses. Noen oppfatter det som en trussel. Jeg ser et løfte om et varmere og inkluderende samfunn med plass til alle kjønn», skriver Terje Flisen. Fra drosje i mange år er det tydelig at det er kraftige behov for omsorg og oppmerksomhet i samfunnet . Ytterligere forsterket av pandemien vil jeg tro .

Må jeg lenke meg fast på nytt?Som 27-årig student lenket jeg meg fast og havnet i fengsel for å prøve å stanse utbyggingen av vannkraft i Alta-vassdraget. Vi tapte slaget, men vant kampen mot de store vannkraftutbyggingene i Norge. 41 år senere er elvene våre igjen i fare.

Er vi for tilpasningsdyktige?Debatt: Det hjernen vår har lært seg nå, det mener jeg er direkte skadelig, skriver psykolog Danielle Legland.

Nordmenns pengebruk har endret seg under pandemien: Bruker penger på alt som er hyggeligKjæledyr og leker til våre firbente venner ble de store salgsvinnerne i 2021. Vi handlet også smykker, klokker og leker som aldri før.

Hørte bare trampelyder - så rant blodet- Jeg trodde at jeg skulle dø, sier Janicke Tvedt (55). Nå advarer hun andre.

Debatt Dette er et debattinnlegg.Utvid Å ikke ta den tredje dosen er ikke et enkelt valg å ta.RETTEN: Gymsalen i Skien fengsel er gjort om til rettslokale for å behandle Anders Behring Breiviks begjæring om prøveløslatelse.forslag i Stortinget om å bygge ut vannkraft i vernede vassdrag.

Meninger i teksten står for skribentens regning. Som pårørende til en søster som i 2014 tok sitt eget liv, og som overlevende etter terrorangrepet på Utøya, har møtet med psykisk helsehjelp gitt meg fine erfaringer. Her: Nydalen vaksinesenter. Men det har også gitt et sjokk over hvor store lidelser vi aksepterer, uten at vi gjør noe med dem. Les hele Klassekampen på nett. En del av svaret tror jeg ligger i at svært få forstår hvor store smerter psykiske plager og lidelser kan gi. januar. Tærer på oss alle Tiltakene tærer på oss alle og har reist en debatt om forsterket psykisk helsehjelp. Etter dette ble 389 vassdrag helt eller delvis vernet.

Det er bra. For før pandemien var det også store mangler og lange køer innen psykisk helsevern. En ufullstendig forståelse av psykisk helse har dessverre også fulgt oss inn i pandemien. Det holder ikke alltid bare å tenke at flere psykologer og bedre helsetilbud hjelper personer med psykiske plager og lidelser. God psykisk helse ligger også utenfor hjelpesystemets sfære. Sju av våre ti høyeste fosser – som alle var naturfenomener i verdensklasse – er bygd ut.

Det handler om å kunne leve og være omringet av et normalt samfunn fullt av liv, andre mennesker, opplevelser, nødvendige distraksjoner, kulturopplevelser. Alt som gjør livet verdt å leve. En ufullstendig forståelse av psykisk helse har dessverre også fulgt oss inn i pandemien Dersom vi er bekymret for befolkningens psykiske helse under koronapandemien, må vi huske på at mest mulig normale omgivelser og et levende samfunn også er en viktig del av medisinen som enten reduserer symptomer så mye at man enklere kan jobbe med det som er vanskelig, eller fordi det gir nødvendige pauser mellom det vonde. Pauser som motiverer til å fortsette å prøve å bli bra igjen. Psykisk helsehjelp er ikke å gå på verksted for å bytte ut en del som ikke virker. Det var denne lange kampen som utviklet miljøbevegelsen, miljøforvaltningen og en miljøbevisst energipolitikk.

Det er pasienten selv som må gjøre mesteparten av jobben. Flere verksted hjelper ikke alene. Hverdagsaktiviteter Etter flere selvmordsforsøk ble min søster skrevet ut fra Distriktspsykiatrisk Senter (DPS). De gangene utskrivningen hadde en god begrunnelse, handlet det om lindring man mente lå i å få egne livsopplevelser «der ute i det normale», ikke bare fra innsiden av en institusjon. Selv om hun ble vurdert som for syk, fikk blant annet hele søskenflokken dratt på tur til Italia for å oppleve det gode liv. Naturen var viktigst.

Å reise, å være sammen med andre mennesker, impulser, kultur, musikk, trening, smak og alle de 10.000 tingene som skjer når man lever i et fritt åpent samfunn, kommer også alle som strever med psykiske plager og lidelser, til gode. De nevnte inntrykkene i tillegg til egne erfaringer gjør det umulig å overdrive hvor mye en hyggelig hverdag og aktiviteter sammen kan heve livskvaliteten og redusere symptomer. Slik blir problemløsning enklere og i det hele tatt mulig. Samspillet mellom helsehjelp og et godt fullverdig fritt liv med opplevelser og uplanlagte impulser er totalt fraværende i diskusjonen om psykisk helse under pandemien. Vi mennesker er avhengig av at natur og arter overlever, for å overleve selv.

Dette må gis tung vekt i «helhetsvurderingene» som gjøres om tiltak. Det er umulig å kopiere livsgleden fra en uplanlagt sosial kaffepause på jobb, varmen fra vitsing i gangene eller en fredagspils med to nye du ble kjent med. Følelsen av normalitet når du slapper av til lyden av den jevne og trygge duren av hverdagslivet. Monner ikke Vi er forbausende dårlige til å tenke smidige fremfor statiske løsninger. Oslo kommune er et godt eksempel. For vern er unntaket, normalen er at vi hele tiden påvirker litt mer her, klipper nye biter her og der.

Flere byer lager nå løsninger hvor de tilpasser helsehjelp for hver og én etter behov og hverdag. Det monner ennå ikke, og tilstanden må bekymre oss alvorlig. Selvmord er den .