I «litiumtrekanten» – en region som spenner over Argentina, Chile og Bolivia – sitter urfolksgrupper på metall verdt anslagsvis tusenvis av milliarder dollar.
Metallet er en nøkkel i den globale kampen mot klimaendringer og blir brukt i elbilbatterier, sol- og vindenergi og annet. Men for å utvinne litium, suger gruvene vann ut av det flate terrenget som omringer tusenvis av urfolkssamfunn, som det til Flores de Callatas. markeder nesten tredoblet, og nådde et høydepunkt på 46.000 dollar per tonn i fjor, ifølge en rapport fra United States Geological Survey. I Kina, som kjøper mest litium fra regionen, gikk et tonn for hele 76.000 dollar på sitt høyeste i fjor.
På avstand ser saltsjøene ut som de er dekket av snø, men under dem er dype kilder med saltet grunnvann fullpakket av mineraler. I motsetning til andre former for gruvedrift, blir ikke litium utvunnet fra stein, men fra saltvannet som pumpes opp fra sjøene.Problemet er at saltsjøene også fungerer som en viktig del av et svært mangfoldig økosystem, sier forskere AP har intervjuet.
I flere tiår har slike lokalsamfunn kjempet mot storskala gruvedrift og ført lange kamper i rettsvesenet for å stoppe utvinningsprosjekter, men de opplever at det blir vanskeligere og vanskeligere å hindre gruveselskapenes inntog. Advokat Alicia Chalabe, som representerer de lokale urfolkssamfunnene, og flere andre hevder at dette bryter med folkeretten. Tusenvis av urfolk protesterte og sperret av veiene som brukes av gruveselskapene.