Det er sommer, og det betyr ferie for mange av oss. Det betyr også lange, late dager, mangel på rutiner, store strekk av tid å fylle for noen, mange forventninger å møte for andre. Sommeren er en tid for grilling, softis, øl, for vannmelon og jordbær, focaccia og solskinnsboller.
Overspiserne er mer eller mindre overvektige, man kunne mistenke dem for å bare være litt i overkant glade i mat. Kanskje tror de det selv også. At de er late, grådige, vulgære, mangler disiplin. Hun har jobbet med spiseforstyrrelser i tyve år, og mener at fagmiljøet har forsømt personer med overspisingslidelse.Overspising handler om tvangsmessig spising. Det handler om å bruke mat for å døyve vonde følelser. Det handler om å spise når du egentlig er mett, ikke fordi du nødvendigvis har lyst på noe godt, men fordi det å spise roer deg ned.
Problemet, som Vrabel peker på, er at overspising ikke finnes som en egen diagnose i diagnosesystemet vårt, og dermed får ikke folk riktig behandling. Spiseforstyrrelser er blitt kalt en kvinnelidelse, for i motsetning til alkoholisme, går den tilsynelatende bare utover en selv. Barna tar ikke skade av at jeg løser kaoset mitt med sjokolade og hveteboller, tenker en kanskje, men spørsmålet er om de ikke gjør det likevel, fordi de går glipp av opplevelsen av at mamma klarer å sette sunne grenser, klarer å si fra, klarer å slippe følelsene til, også de vanskelige.