Kristoffer Joner og Pål Sverre Hagen
Filmens to hovedpersoner, bestevennene Alfred og Sigbjørn , har i 1939, noen måneder før tyskerne invaderer Norge, fått hyre på et handelsskip som skal til New York og Sør-Amerika. Hjemme i Bergen strekker ikke strøjobbene til, særlig ikke for Alfred som har både Cecilia og tre barn og forsørge. Det er krig i Europa, men Atlanterhavsfarten er ennå skjermet.
14-åringen Aksel blir et sentralt smertens punkt i en fortelling som ikke skygger unna brutaliteten, meningsløsheten og de helt umulige valgene som helt vanlige mennesker blir stilt overfor.I en filmproduksjon som i mer kyniske hender kunne blitt et krigsinferno til sjøs og lite annet, blir Cecilia-skikkelsen dessuten et ankerfeste. Gjennom henne skildres de som satt igjen på land.
Ine Marie Wilmann spiller Cecilia, som blir igjen i Bergen når ektemannen tar hyre til sjøs. Hun opplever bombingen av Holen skole i Laksevåg. Og Bergen er heller ikke på noe vis skjermet geografisk. De britiske bombetoktene mot tyskernes ubåtanlegg høsten 1944 rammer først sivilbefolkningen i Laksevåg, så Naustet og Engen. Henholdsvis 193 og 43 nordmenn blir drept, svært mange av dem barn.