Det er noe kvinnene bør være stolte av, og vi menn gremmes av. Det er dessuten en kjent fenomen at de få mennene som faktisk leser skjønnlitteratur ikke leser bøker
Men det geniale med vår lesesirkel er vår venn lærerens urokkelig «woke» krav om at bøkene vi leser skal være skrevet av kvinnelige forfattere. Dermed tvinges vi til å gyve løs på bøker som de fleste av oss ubevisst ville ha styrt unna. I vedtektene heter det dessuten at vi ikke skal vise til mannlige forfatteres verker når vi peker på svakheter i bøkene vi leser.
Det er faen meg sant, for å si det med språket vi tillater i vår lesesirkel. Og nettopp derfor faller det meg så lett å oppfordre alle som leser dette om å prøve det samme. Dann sirkler. Les sammen. Diskuter bøkene. Gjerne også krangle, men aldri for å forsvare forutinntatte posisjoner.
Ok.