Jeg har sympati med etterkommerne som opplevde fremstillingen av sine slektninger som krenkende. Derfor bidro jeg med et symbolsk beløp til en kronerulling for å dekke advokathonorar. Men er rettens vei den riktige vei? Er veien å gå heller at vi som skriver historie, viser større ydmykhet i møtet med ikke bare våre kritikere, men også dem vi skriver om?
Forfatterne går ikke god for opplysningen, men finner det åpenbart interessant at påstanden faktisk ble fremsatt. Jeg legger til grunn at Høyesterett utviste solid juridisk skjønn da de avviste historikernes anke av lagmannsrettens avgjørelse. Dette er dyster lesing, også for dem som tror på en enkel rollefordeling mellom okkupant og okkupert: Det viser seg at de okkuperte også kunne være overgripere. Det store flertall av jøder som unnslapp deportasjonene, ble senere myrdet. Ofte ble de angitt, noen ganger drept, av polske medborgere.
Dommen som falt 9. februar i år, ga saksøkeren bare delvis medhold: Utgiverne pålegges å offentliggjøre en unnskyldning for å ha kommet med «upresis informasjon», og avsnittet skal rettes opp i fremtidige opplag. Kravet om erstatning og om at forfatterne skulle erklære at de hadde skrevet mot bedre vitende, ble avvist. Dommen er anket.
Det er et faktum at den polske regjeringen faktisk angriper ytringsfriheten, den ønsker å påtvinge historikerne munnkurv, og den undergraver domstolenes troverdighet. Søksmålet mot Engelking og Grabowski inngår i en målrettet og statsstøttet kampanje for å sverte dem og deres arbeid. Men en god sak tjenes ikke av et dårlig eksempel.
Norge Siste Nytt, Norge Overskrifter
Similar News:Du kan også lese nyheter som ligner på denne som vi har samlet inn fra andre nyhetskilder.
Kilde: Nettavisen - 🏆 1. / 68 Les mer »
Kilde: vgnett - 🏆 6. / 63 Les mer »
Kilde: vgnett - 🏆 6. / 63 Les mer »
Kilde: Nettavisen - 🏆 1. / 68 Les mer »