forebyggingsparadokset
om et stadium i pandemibekjempelsen hvor strategien for å slå smitten ned er så effektiv at tiltakene oppleves overflødige. Da bildene fra Nord-Italia preget nyhetene vinteren for to år siden, utløste det stor villighet til å innføre strenge tiltak for å unngå å havne i samme situasjon. Siden har samfunnet gjennomgått en rekke faser, med optimistiske gjenåpninger og nye nedstengninger. Begrunnelsene for strenge tiltak har variert.
Dessuten har vi fått øynene opp for at det ikke bare er smitten som kan gjøre stor skade, men også smitteverntiltakene. For mange merkes tiltakene mer på kroppen enn sykdommen. Da er det vanskelig å akseptere inngripende tiltak, ikke minst når de innføres for å bøte på underfinansiering av helsevesenet. Det er omtrent der vi er nå.
Snart to år inn i pandemien er det ikke det minste rart at tiltakstrøttheten brer om seg. I dag vet vi at koronakrisa ikke bare handler om fysisk helse. Likevel er det vanskelig for hver enkelt å vurdere behovet for tiltak. Er de for strenge, eller tror vi det fordi vi har klart å holde pandemien på et håndterlig nivå? Det er uansett all grunn til å avkreve myndighetene bedre begrunnelser for tiltak enn vi får i dag.
Norge Siste Nytt, Norge Overskrifter
Similar News:Du kan også lese nyheter som ligner på denne som vi har samlet inn fra andre nyhetskilder.
Kilde: e24 - 🏆 20. / 51 Les mer »
Kilde: gamerno - 🏆 24. / 51 Les mer »
Kilde: dbmeninger - 🏆 22. / 51 Les mer »
Kilde: e24 - 🏆 20. / 51 Les mer »
Kilde: Finansavisen - 🏆 26. / 51 Les mer »