Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning
Gjerstad var en unnselig, forsiktig og lett duknakket kar som lenge ikke gjorde så mye vesen ut av seg. Han var dypt religiøs, men var ingen forkynner. Han var en bygdekar av den forsiktige sorten, fåmælt, men poengtert. Han arbeidet som klokker og var en lokal intellektuell med interesse for bøker, lokalhistorie og politikk – og var nok også i kraft dette ansett for å være litt «spesiell», som bygdefolk gjerne sier.
Da jeg var liten syntes jeg at Snåsakaill’n var en litt skummel skikkelse. Jeg kjente alltid på en viss uro av alle de underlige historiene folk, også i min aller nærmeste familie, fortalte. Det minnet litt om, hva skal vi si, hekserier og andre overnaturlige krefter. Det at det var tabu å stille spørsmålstegn ved denne mytiske skikkelsen, gjorde det hele enda skumlere, men også fascinerende.
Det er rart med det. Joralf ble aldri latterliggjort slik for eksempel prinsesse Märtha eller «sjaman» Durek eller andre med påstått «annerledes» kapasiteter enn oss hine gjerne blir. Han forble vismannen fra Snåsa – båret frem av ressurssterke tilhengere, for ikke å si disipler. Det er problematiske sider ved dette, helt åpenbart.
Norge Siste Nytt, Norge Overskrifter
Similar News:Du kan også lese nyheter som ligner på denne som vi har samlet inn fra andre nyhetskilder.