Abid Raja: – Det er typisk norsk å være god – mot sin neste

Abid Raja: – Det er typisk norsk å være god – mot sin neste

28.03.2020 10:07:00

Abid Raja: – Det er typisk norsk å være god – mot sin neste

Skal vi lykkes med å komme oss gjennom denne dramatiske situasjonen, er jeg overbevist om at vi må gjøre det sammen. Alle sammen.

kultur- og likestillingsminister (V)Oslo er øde nå. Vi er inne i et alvor. Jeg merker det, du merker det. Norge merker det. Rundt omkring oss er skoler og barnehager stengt. Restauranter, konsertscener og andre kulturarrangører like så. Vårsolen har begynt å kikke frem, men enn så lenge varmer den kun gatene som glimrer med vårt fravær.

Petra (110) var Norges eldste, nå er hun død Ida Lindtveit Røse (27) blir tidenes yngste statsråd Nå kommer sommervarmen

Det er ikke bare byen min som er øde. Det er øde også på Vestlandet, Sørlandet og Nord-Norge. Ikke bare byene, men også distriktene er stengt. Vi merker alvoret, over hele Norge. Vi står i dette. Men vi står i dette sammen.

Liv og helse kommer først. Derfor har regjeringen sett seg nødt til å gjennomføre en del tiltak som går ut over menneskers frihet. Som sosialliberaler mener jeg at det skal mye til for at staten bør gripe inn i livet til folk. Som statsråd, pappa og medmenneske mener jeg at regjeringen har tatt nødvendige grep. Men dette er ikke enkelt.

Bygda åpnet etter corona-sjokket: – Smitten var ute av kontrollDa regjeringen besluttet at skolene skulle stenge, ble jeg først og fremst pappa. Tvillingdøtrene mine på 14 bekymret jeg meg mindre for, de er så pliktoppfyllende at det er åpenbart at de slekter mer på sin mor enn på meg. Men min tolv år gamle sønn – nå skulle det bli kustus. Jeg merket at jeg omstilte meg litt den torsdagskvelden for to uker siden, forberedte meg på den vanskelige oppgaven som lå foran meg og begynte straks å utforme et slags hjemmeskoleopplegg i hodet.

Lærer Raja skulle undervise i matte og naturfag i helgene, samfunnsfag med jevne mellomrom, og dagene skulle avsluttes med pianospilling og bootcamp med pappa på ettermiddagen. Ganske kry presenterte jeg opplegget for kona mi, og forklarte henne hvordan vi skulle gjøre det beste ut av situasjonen. Responsen hennes overrasket meg, og fikk meg til å tenke. Den var like enkel som den var klar: «Abid, gi faen».

Det tok litt tid, men så kom jeg på hvor jeg hadde hørt det før. Jo, det var jo Per Fugelli som ba oss om å «gi litt mer faen». Per var én av mine forbilder, en jeg hadde gleden av å møte og samtale med. Nå er det to og et halvt år siden han gikk bort, og da han døde sa jeg til meg selv at jeg skulle gjøre mitt for å videreføre hans budskap om fellesskap og samhold. Om flokken vår. Nå er tiden for erkjennelse. Hvor godt har jeg lyktes med det?

De som har satset altDe aller fleste av oss vil takle det å bli smittet av coronaviruset. Men slik statsministeren sa det; det er ikke tid for «jeg» nå, men for «vi». Du og jeg, vi skal være bekymret for de som er i risikogruppen, hvor det å bli smittet av korona eller ikke kan være forskjellen på liv og død. Dette er ikke noe oss og dem. Aldri før har det vært viktigere med «vi». «Vi» er de menneskene som tåler å bli forkjølet, like mye som «vi» er de menneskene som dør av corona. Vi er flokken vår. Kanskje dette er tidspunktet for å begynne å tenke litt annerledes?

En verden uten mennesker med Downs syndrom Kina: På randen av ny kald krig med USA Nakstad får gode skussmål av det norske folk

Jeg er bekymret for alle de familiene som rammes hardt nå. Når alle er hjemme, og voksne er bekymret, kan det få alvorlige konsekvenser for enkelte barn. Barn som lever i familier preget av vold, rus, fattigdom og konflikter, er særlig utsatt når vanlige støttetiltak ikke er tilgjengelige. Fravær av trygge arenaer og personer som venner, fritidsaktiviteter, lærere, bibliotek, barnehager og skoler er bekymringsfullt.

Jeg føler med disse barna. Jeg var et sånt barn selv.Forskning viser nemlig at det er forhold i hjemmet som utgjør størst risiko for skader senere i livet. Omsorgssvikt og psykisk vold gir større selvstendige utslag på depresjon og angst senere i livet enn ytre stressbelastninger. Det betyr at måten vi foreldre håndterer krisen vi står i nå har stor betydning.

En god stund har vi i den offentlige debatten snakket om presset vi legger på oss selv. Vi setter oss skyhøye mål, og føler oss aldri bra nok. Men en annen side ved det å hele tiden spinne videre mot neste mål, er at vi ikke greier å sette fokus på det som er rett foran nesa vår. Vår nærmeste familie. Litt som Per Fugelli formante, og som min psykologkone igjen satte ord på. Det hun mente er at vi er inne i en situasjon hvor mange foreldre opplever seg svært presset, både av helsemessige og økonomiske forhold, i kombinasjon med økte ansvarsoppgaver i hjemmet. Det er ikke rart.

Veireno-sjefen varsler søksmål mot Oslo kommune Sveriges sosialminister: – Ingen av oss vet om vi gjør det riktige NTNU-studenter fikk utdelt fasit sammen med eksamen – måtte avlyse

Samtidig er de fleste barn ikke vant til å håndtere situasjoner som dette. De kan ikke organisere seg selv så godt som voksne. Da er det viktig å ha fokus på hva som er viktigst. Er det viktigst at barnet jobber i 45 minutters økter, tar seg pause hvert kvarter og følger skolens timeplan slavisk, eller er det viktigste at barnet får til sine daglige gjøremål i sin fart og sitt tempo, i visshet om at de voksne er der, med sin omsorg, forståelse og trygghet?

Ekspertenes råd: Slik lærer du å gi mer faenLa oss fokusere på øyeblikket. Skoler og barnehager er stengt. Idretts- og kulturarrangementer er avlyst. Er det nå vi skal ergre oss over at hjemmekontoret ikke fungerer som det skal? Er det nå vi skal sy sammen det perfekte undervisningsopplegget for barna våre? Kona mi ga meg noe å tenke på. En uoversiktlig og ubehagelig pandemi har satt Norge og verden på pause, og situasjonen er dramatisk. Skal vi lykkes med å komme gjennom dette, er jeg overbevist om at vi må gjøre det sammen. Dette er lakmustesten på om vi greier å etterleve de verdiene vi satte så høyt, og snakket så rosenrødt om, da Fugelli gikk bort.

Vi kan godt krangle så busta fyker om hytteforbud og turer i marka. Men jeg synes også jeg ser eksempler på det motsatte. At det åpenbarer seg en annen forståelse for hva ordet «vi» kan innebære. Festtalene om fellesskap og samhold kan være mer enn bare fagre ord på 17. mai.

Kongen sa det flott i sin tale til folket i forrige uke: «Sammen står vi i dette. Og sammen skal vi klare å komme gjennom det som ligger foran oss.»Kong Harald vet hva han snakker om. Det er nok av dem som ønsker å splitte, nå er tiden inne for å forene. Avstanden mellom oss er ikke så stor som vi tror. Jeg ser det for eksempel på dem som jobber på min lokale matbutikk. Jeg vet ikke om de ikke frykter corona eller om de bare er gode til å skjule det, men jeg ser tryggheten de sprer i alle når de ønsker oss velkommen og forsikrer om at «jo, det kommer varer på mandag som normalt».

Jeg ser det i kraften i sosiale medier som på kort tid kan orkestrere et minutts applaus til de fenomenale helsearbeiderne rundt om i landet som jobber utrettelig. Leger isolerer seg hjemme når de ikke er på vakt, slik at de unngår å bli smittet og kan fortsette å dra på jobb. Psykologer tilbyr gratis kurs på nett og bibliotekene legger ut gratis e-bøker og lydbøker på nett. Alt dette er tillitssamfunnet Fugelli snakket så varmt om, fellesskapet som Kong Harald løftet frem og samholdet som jeg håper at alle ønsker å bidra til. Vi er i en situasjon hvor vi må hjelpe hverandre. Vi utgjør flokken vår sammen.

Peder Kjøs: Vi er ikke klare for krisePeder Kjøs skrev i VG 23. mars at vi friske, middelaldrende nordmenn er vant til at det aldri skjer noe virkelig fælt. Vi har med oss en følelse av udødelighet. Nå vet vi ikke hva fremtiden vil bringe. Mye er uoversiktlig, vår økonomi og våre arbeidsplasser er truet, og vi vet ikke hvor lenge dette vil vare. Men vi vet med sikkerhet at vi kommer til å se tilbake på denne tiden om mange år. Da er mitt ønske at vi skal kunne se tilbake og være stolte over den norske responsen. Vårt fellesskap, vårt samhold, våre barn og vår familie. At vi kan legge ytterligere en dimensjon til Gro sitt klassiske utsagn om at det er «typisk norsk å være god».

Nemlig at det også er typisk norsk å være god mot sin neste.Derfor er ikke dette tiden for å overse råd fra helsemyndighetene, men heller tenke litt over hva du kan gjøre for andre. For naboen i karantene eller den lokale puben som er stengt på ubestemt tid. Jeg skal innrømme at det ikke ble naturfag på sønnen min den formiddagen etter at skolene hadde stengt. Han rakk imidlertid å knuse faren sin i Fortnite før jeg dro på jobb og presenterte en tiltakspakke for kulturlivet. Det er essensen i det holder vi på med. Selvfølgelig skal vi gjøre vårt ytterste for god hjemmeundervisning og for å holde AS Norge i gang. Men vi må også benytte anledningen til ikke å være oss selv nok. Jeg er bekymret for de mange familiene og menneskene som er hardt rammet.

Avslutningsvis vil jeg komme med en oppfordring. Start med å erkjenne at vi har ikke trening på det vi står i nå. Nesten ingen av oss har det. Vanligvis takler vi forholdene våre, med ektefeller, samboere og barn, godt fordi vi får nødvendige avbrekk. Vi trenger pause fra hverandre. Nå er vi tvunget sammen for det som kan være den lengste perioden vi har opplevd. Da gjelder det å være raus med partneren din og barna dine, vise tålmodighet og toleranse. Ikke bli oppjaget over alt du skal lykkes med, eller ha dårlig samvittighet for ikke å strekke til i hjemmet. Sørg for å gi hverandre avlastning og pusterom mellom slagene, og ikke glem at det de små vil huske fra denne krisen er hvordan du møtte den med din varme, omsorg og tilstedeværelse.

I denne unntakstilstanden tror jeg noe av det som kommer til å stå seg i ettertid er enkeltmenneskers respons. Ta for eksempel kulturlivet, frivilligheten og idretten som rammes hardt av coronaviruset. Likevel ser vi hvordan det norske folk samler seg rundt digitale konserter og fremføringer. Frida Ånnevik og Markus Neby fremførte

«Se ilden lyse»fra hvert sitt hjemmekontor og ga meg gåsehud på kontoret. Hver eneste dag ser vi nye initiativ. Vi lanserer bokhyller på nett og digitale forfatteropplegg for landets elever.Om en stund tror jeg at vi kommer til å se tilbake på disse kulturpusterommene som noe av det som hjalp oss gjennom pandemien. Derfor kommer jeg også til å gjøre mitt for at vi fortsatt har et levende kunst- og kulturliv når verden er tilbake i vante former.

Da Fugelli gikk bort skrev jeg at flere av oss skal gjøre det vi kan for å gjøre flokken større og minst like inkluderende som han ønsket for oss andre. Jeg synes jeg merker konturene av det nå. Et større vi. Når vi når ut på den andre siden håper jeg at vi bryr oss litt mindre om skammen og den dårlige samvittigheten. At vi ikke bare ser til neste mål, men at vi også fortsetter å se hverandre.

Det er nemlig det som er typisk norsk.

Les mer: VG

Pakkis tan har ogso stor problemer med virus Gid det hadde vært så vel. Det riktige er imidlertid; det er typisk Norsk å tro seg selv å være bedre enn andre, og brette det ut for all verden.

«Men du er jo så ung» «Æ'kke du frisk fra før, da?»«Hva er symptomene?»«Ett døgn tidligere var jeg sikker på at jeg var på bedringens vei. Nå lå jeg på sykehus» 😢

Corona-krise i norsk fotball: – Det handler nesten om å leve eller døLØRENSKOG/OSLO (VG) Tilbud til rusavhengige og flyktninger legges på is, ansatte permitteres, sponsorene trekker seg og regnskapene er blodrøde: Flere fotballklubber frykter at corona-epidemien resulterer i at barn og unge slutter på fotball.

Nordmenn i utlandet: Hentes hjem til Norge– Det er greit å komme seg hjem nå, sier hjemvendte sydenreisende på Gardermoen i kveld. UD skal fortsette å hente hjem nordmenn fra utlandet. Bra

«Er det for tidlig å reflektere over de fine sidene ved krisen?Trenger du oppmuntring i krisetiden? Her er syv lyspunkter du kan glede deg over nå. Dersom det er lov å si da.

Jørgines datter klippet av seg håret for å hjelpe andreFilippa (11) fikk stefaren til å klippe henne for en god sak. Er de så avhengig av sosiale medier at esel. ungene må være med? Ingen burde la jenteungen sin gå igjennom det her. Bra at er for en good cause, men hadde aldri latt jenteungen min(i fremtiden) gjøre dette. Det er nok stress i den ekstraordinære situasjonen hele verden er i, også lar du barnet ditt stresse med å gro ut håret igjen🤦‍♂️😏 Tufft.

Monica Mæland: - Krekar er ikke lenger i NorgeKoronasituasjonen hindret ikke Norge i å utlevere Krekar til Italia. Justisministeren sier det var forsvarlig å gjøre det nå.