Selv om vi i dag på 17. mai feirer selvstendighet, så ser jeg masse kjærlighet i det å være litt avhengig av hverandre. Vi mennesker trenger andre mennesker. Vi trenger å være der for hverandre.
Og selv om vi nå må vise nærhet ved å holde avstand, så beviser vi at ikke en gang en pandemi kan stoppe oss fra å jobbe sammen. Å stå sammen. Som en nasjon. Som et gigantisk fotballag.For i år feirer vi oss selv, bokstavelig talt. Og det skulle bare mangle, for dette fortjener vi. Vi skal feire styrken vi har i oss, samhandlingen mellom oss, dugnadsånden blant oss og fellesskapet blant oss.
17.mai er jo en gigantisk fest, og i år skal vi feire så langt restriksjonen tillater. Og det kruttet vi ikke får brukt i år, sparer vi til neste år!For når vi ser på alle som står på, for å få landet vårt til å gå rundt, og for at denne pandemien som har tatt oss med storm skal gå over. Da er det vanskelig å ikke bli stolt.
Det er vanskelig å ikke være så takknemlig for alle fine folk vi har rundt oss. Når jeg ser at mennesker valgte sofakroken fremfor en megastor fest, ja da ble nasjonalfølelsen sterkere enn noen gang.«25 under 25» er en serie kronikker og debattinnlegg skrevet av unge under 25. Er du under 25, og ønsker å bidra? Send debattinnlegget ditt til
Norge Siste Nytt, Norge Overskrifter
Similar News:Du kan også lese nyheter som ligner på denne som vi har samlet inn fra andre nyhetskilder.