Familie Barn Seksualitet Nav

Familie Barn Seksualitet Nav

Skammens spasertur

Skammens spasertur

16.01.2021 13:05:00

Skammens spasertur

1950-tallet ringte meg: Tøsen må møte opp på NAV.

Foto: Line MøllerTo uker etter at jeg kom hjem fra sykehuset med familiens siste tilskudd, kom det et offisielt brev i posten. Avsenderen var NAV familie i Bergen. Innholdet var nøkternt og saklig, men likevel nedslående: NAV har etablert en farskapssak. Jeg, barnets mor, «blir innkalt til NAV-kontoret for samtale».

Statsministeren varsler tale om coronasituasjonen Fabian Stang knaller til mot Carl I. Hagen Tidenes klareste VM-seier til rørt Johaug: – Vet at dette livet snart tar slutt

Jeg skvatt. Samtale på NAV? Farskapssak? Jeg forstod ingenting – bortsett fra at NAV fikk det til å høres ut som jeg var en kriminell.Jeg ringte umiddelbart, slik som jeg ble bedt om å gjøre i brevet. En søt sørlandsk stemme fortalte etter 22 minutters ventetid at man måtte få fastsatt en far til dette barnet. «Men det er ikke noen far», sa jeg. «Er det ikke noen far?» spurte sørlendingen. Det hørtes ut som hun aldri hadde hørt om noe lignende før. «Nei, det er ikke noen far», forsikret jeg. «Mener du at du ikke er helt sikker på hvem som er faren?» spurte sørlendingen. «Nei, jeg mener at jeg er helt sikker på at det ikke er noen far.» Sørlendingen skulle sjekke opp, så jeg måtte holde linjen. Det hjalp ikke. Jeg måtte likevel møte opp på mitt lokale NAV-kontor. Hun skulle be dem om å ringe meg.

Sanna Sarromaa: – Han er et barn av skilsmissenNoen timer senere ble jeg oppringt fra mitt hjemme-NAV. Denne gangen var det min gamle veileder fra tiden som arbeidsledig som var i den andre enden. Hyggelig, det. Man har ikke bare fastlege i dette landet, men fast-sosionom, også. Dessuten var det jeg som hadde veiledet henne på høyskolen ti år tidligere, så nå kunne jeg virkelig kvalitetssikre mitt eget arbeid. headtopics.com

Sosionomen var like nådeløs som sørlendingen. Her gjaldt det å møte opp, til tross for coronaen og keisersnittet. Vi trillet lydig ned til NAV dagen etter.De siste årene er NAV blitt gjennomdigitalisert. Det er hundrevis av skjemaer som kan fylles ut og leveres på nav.no. Bare ikke dette skjemaet. Når det gjelder farskapssaker, så er det personlig oppmøte som gjelder. Det går et fortidens sus over det: Tøsene skal ta en

walk of shametil det lokale NAV-kontoret for å fylle ut et skjema, mens alle andre saker kan ordnes på nett?Felles for sakene og skjemaene som kan fylles ut og ordnes på nett er at de ikke kan knyttes til kvinners seksualitet. Slik opprettholdes – bevisst eller ubevisst – stigmaet over enslige mødre. Deres potensielle løssluppenhet skal inspiseres av NAV. Det kan være meningen med dette showet – i det minste har det kanskje vært det, historisk sett. Verden har endret seg, men praksisen fortsetter, for slik har vi gjort det i alle år, og slik gjør vi det nå?

En ode til bitterhetenPraksisen minner meg om min doktorgrad, der jeg forsket på og tematiserte jenters og kvinners rykte i et historisk perspektiv. Ryktet er knyttet til kvinners seksuelle oppførsel og er et sentralt middel i den sosiale kontrollen. Ryktet er hele tiden truet. En anstendig kvinne skal passe på sin seksuelle uskyld og sitt rykte. Lettsindighet kan koste dyrt – som for eksempel et barn utenfor ekteskapet – og ødelegge noe verdifullt, nemlig ryktet.

Det viste seg imidlertid at oppmøtet på NAV ikke handlet om et forhør om hvem jeg hadde ligget med i mars. Jeg måtte bare fylle ut et skjema mens sosionomen så på. Jeg kunne hoppe over spørsmålene om far, men jeg måtte begrunne hvorfor. headtopics.com

Klæbo rykket fra Bolsjunov i stafett-thriller: – Fikk løpet dit jeg ville Norsk koronamedisin har vist svært lovende resultater: - Vi har mye spennende data å se på Gråt i bilen utenfor sykehuset: – Som far er det sårt å bli utestengt

Fast-sosionomen min slo fast at personlig oppmøte var til barnets beste. Hvordan – det ser ikke jeg. Barnet sov i vognen mens jeg hoppet over feltet for far og mulige fedre – og krysset av for å få henlagt saken.Men seriøst, altså, NAV. Dersom det er barnets beste at dette skal gjøres på papir på NAV-kontoret, må dere begrunne det. Ville kvinner ført opp flere pappakandidater bare på faenskap dersom skjemaet kunne fylles ut på nett og ikke under tilsyn av en NAV-byråkrat? Hva er det med denne prosedyren som er bedre for barnet?

Jeg er gravid med en annen kvinnes eggDet farløse barnet mitt ble til i utlandet i mars, men i juli ble det endelig åpnet for assistert befruktning for enslige kvinner også i Norge. Det betyr mest sannsynligvis at enda flere barn blir født neste år og utover uten at verken mor eller det offentlige kan fastsette faren. Skal disse mødrene likevel beordres til NAV-kontorene rundt omkring i landet for å fylle ut et enkelt skjema?

Det er jo ikke slik at NAV har slitt med å ha noe å gjøre den siste tiden. Tvert imot. NAV-leder etter NAV-leder har fortalt om sine ansatte som har stått på dag og natt for å få systemene og rutinene på plass i forbindelse med det trykket coronaen har skapt. Hadde det ikke vært en fornuftig rasjonalisering å få farskapssakene over på nett, også?

Det er veldig fint – og helt på sin plass – at det offentlige hjelper med å stille faren til ansvar når det faktisk finnes en far. De som trenger NAV til å fastsette en far til barnet må absolutt fortsette å få hjelp til å gjøre det. Det stod jo så dekkende i brevet jeg fikk: «Dersom det er aktuelt med DNA-analyse vil vi sende ut pålegg og prøvetakingsutstyr til samtlige parter.» headtopics.com

Men hos meg og mitt barn fantes det ikke «samtlige parter». Det fantes bare én anonym giver.Vi venter fortsatt på svar om hva NAV synes om det. Les mer: VG »