Det har nylig kommet frem hvordan Skatteetaten, NAV, politiet og Økokrim ønsker nye og enklere måter for innsamling av personopplysninger om norske bankkunder – opplysninger som i utgangspunktet er belagt med taushetsplikt. Kort oppsummert ønsker de nevnte etater en direkte og digital tilgang til transaksjonshistorikk inntil ti år tilbake i tid, herunder adgang til direkte å hente ut transaksjonsbeløp, parters navn, tidspunkter og sted.
Det er riktig som Økokrim-sjef Pål Lønseth har påpekt, at bankene ikke skal kunne sensurere politiets tilgang til kontoinformasjon. Likevel krever dagens manuelle system at politiet må dokumentere og begrunne sin beslutning om utlevering, og samtidig konkretisere hvilke opplysninger det ønskes innsyn i overfor en tredjepart: banken.
Det er mulig å tenke seg mindre inngripende løsninger som både forenkler politiets og bankenes arbeid, og som gir ønskede besparelser Politiets arbeid med å forebygge, etterforske og straffeforfølge straffbare forhold faller utenfor gjeldende personvernregelverk , og reguleres av politiregisterloven med forskrift. Politiet skal i utgangspunktet behandle personopplysninger for det formål de ble samlet inn for.
Digitalisering og ny teknologi gir samfunnsbesparelser og effektiviserer saksbehandling. Det forstår vi, men det er mulig å tenke seg mindre inngripende løsninger som både forenkler politiets og bankenes arbeid, og som gir ønskede besparelser.
Norge Siste Nytt, Norge Overskrifter
Similar News:Du kan også lese nyheter som ligner på denne som vi har samlet inn fra andre nyhetskilder.
Kilde: Morgenbladet - 🏆 11. / 63 Les mer »
Kilde: e24 - 🏆 20. / 51 Les mer »
Kilde: vgnett - 🏆 6. / 63 Les mer »
Kilde: vgnett - 🏆 6. / 63 Les mer »
Kilde: dagbladet - 🏆 2. / 68 Les mer »
Kilde: StvAftenblad - 🏆 30. / 51 Les mer »