Per Àki Sigurdsson Kviknes’ alter ego Kjartan Lauritzen – en høyrøstet, partykåt og superpositiv sogning som får samfylkingen Ronny Brede Aase til å fremstå som en mutt inntrønder – startet i utgangspunktet som en spøk.
Humor er utvilsomt fortsatt et viktig element når han debuterer med fullengderen «Kjartanisme», som skal ha tatt to år å ferdigstille. Men er det på den motsatte banehalvdelen, der vår mann viser en ny vilje til å gå inn i alvor og sårhet, at albumet virkelig våkner til liv. Musikalsk har han – godt hjulpet av produsenter som Coucheron, Ketil Jansen, Askjell og Jerry Folk – utvidet vingespennet betraktelig. Sirkel Sag- og Linni-gjestede «Migrenemann» er like elegant som «Manko» er blytung, mens skakke «Million», indiepop-ruslende «Få det på» og den episke avslutningen «Tre sekund» bekrefter at prosjektet har tatt noen velkomne steg i eksperimentell retning.
Typisk nok er det «konseptet» som trekker ned her. «Kjartanisme» er muligens en gøyal livsfilosofi for svorne fans, men låtene med den tydeligste forankringen i gjøgleri og mas er også de minst interessante. Kjartan Lauritzen har uttrykt at han driter i hva anmeldere over 40 år måtte mene om ham. Det høres ut som en fornuftig strategi. Han tåler sikkert å høre dette likevel: Jo mer han tør å vise fram av seg selv i musikken sin, jo bedre låter den. Med andre ord: Mer Per i monitor.
Norge Siste Nytt, Norge Overskrifter
Similar News:Du kan også lese nyheter som ligner på denne som vi har samlet inn fra andre nyhetskilder.