Oppsiktsvekkende av Jagland

Oppsiktsvekkende av Jagland

Ukraina Nato Russland Thorbjørn Jagland

20.01.2022 21:04:00

Oppsiktsvekkende av Jagland

Det er skuffende å se at tidligere stats- og utenriksminister Thorbjørn Jagland langt på vei legger skylden på Nato for den spente situasjonen mellom Russland og Ukraina.

Jeg kan kjenne igjen ukrainernes engstelse nå, ettersom jeg kommer fra Balkan, som på 90-tallet var preget av brutale kriger. Men jeg er også engstelig på vegne av Europa og Norge. Det er mye som står på spill. Det handler om Europas stabilitet, og hvilken sikkerhetsorden vi skal leve under fremover. Det handler også om demokratiets muligheter til å spre seg, istedenfor å være på tilbakegang.

I stedet brukte han sin taletid på å fordele skyld, og valgte faktisk å heve sin pekefinger først og fremst mot Nato, EU og Ukraina i stedet for å plassere ansvaret der det hører hjemme, hos Russland. Dette er oppsiktsvekkende.

Les mer: VG »

«Oppsiktsvekkende» er en massiv underdrivelse. Det er begrenset hva man får taletid til å utdype i en debatt. Jagland prøvde å få litt balanse, og klarte seg bra. Hvis man ønsker noe annet enn konflikt så er det en fordel at man også forstår hva den man er uenig med ønsker. Og forsøker å finne en løsning begge kan leve med

Javel, da lurer jeg på hvem norge skal forhandle med for å få til en vatle med Sverige? Thailand kansje?

Klarer ikke å samle segI Frankrike kjemper en haug av venstrekandidater mot hverandre i skyggen av en fremadstormende ytre høyreside.

Nye grafer: Så høy har belastningen vært på sykehuseneNye tall fra Helsedirektoratet viser hvor mye covid-smittede pasienter utgjør av trykket på sykehusene. Tirsdag var 30 prosent av intensivpasientene smittet. Og hvor ligger de vaksineskadde med alvorlige vaksinebivirkninger og varige vaksineskader?

Obos med finansieringshjelp til borettslag i strømskvis: – Hadde blitt vanskelig uten støtteEn betydelig andel av Obos-borettslagene øker i disse dager felleskostnadene med 5–20 prosent på grunn av skyhøye strømpriser.

Strømpriskrisen gir kraftig salgsvekst for OtovoSolcelleselskapet Otovo melder om en «tsunami» av nye prosjekter som følge av økt interesse for alternativ energi.

Horizon Forbidden West-trailer avslører mer om spillets historieHorizon Forbidden West-trailer avslører mer om spillets historie.

Bonuser økte med over 6 mrd. kroner i 2021I overkant av en halv million nordmenn mottok bonus i 2021.

forfatter, statsviter og rådgiver i Tankesmien Agenda Foto: Joseph Pessar Det ukrainske folket står overfor en hard prøvelse. Russlands massive styrkeoppbygging nær grensen til Ukraina kommer på toppen av en allerede åtte år lang krig mellom nabolandene. Konflikten har allerede krevd over 14.000 menneskeliv. Hundretusener er tvunget på flukt. Nå kan det bli blodigere. Jeg kan kjenne igjen ukrainernes engstelse nå, ettersom jeg kommer fra Balkan, som på 90-tallet var preget av brutale kriger. Men jeg er også engstelig på vegne av Europa og Norge. Det er mye som står på spill. Det handler om Europas stabilitet, og hvilken sikkerhetsorden vi skal leve under fremover. Det handler også om demokratiets muligheter til å spre seg, istedenfor å være på tilbakegang. I Norge styrer debatten raskt mot en diskusjon om hvor balansepunktet mellom avskrekking og beroligelse skal ligge. Dette var også hovedtema under «Debatten» i NRK på tirsdag. En av deltagerne til stede var tidligere statsminister, utenriksminister og generalsekretær i Europarådet, Thorbjørn Jagland. Med basis i hans tunge politiske og diplomatiske erfaring forventet jeg at han skulle bidra med noen kloke tanker om hvordan vi kan komme oss ut av denne alvorlige krisen. I stedet brukte han sin taletid på å fordele skyld, og valgte faktisk å heve sin pekefinger først og fremst mot Nato, EU og Ukraina i stedet for å plassere ansvaret der det hører hjemme, hos Russland. Dette er oppsiktsvekkende. Jagland ramset opp det han refererte til som folkerettsbrudd fra Vestens side. For ham omfatter det alt fra intervensjonen i Kosovo til intervensjonen i Libya. Dette avviker sterkt fra Norges offisielle holdning, og minner mer om retorikken Putins regime bruker for å legitimere sine egne folkerettsbrudd. La oss se nærmere på det. Natos intervensjon i Kosovo i 1999 kom etter flere år med folkemord, etnisk rensing og brutte FN-resolusjoner fra tidligere president Slobodan Milosevics side, i det tidligere Jugoslavia. Intervensjonen i Kosovo la grunnlaget for en internasjonal sedvanerett knyttet til gjennomføring av humanitære intervensjoner uten godkjenning fra Sikkerhetsrådet. Dette ledet til utviklingen av FN-prinsippet om «Responsibility to Protect», som også ble brukt til å autorisere Natos intervensjon i Libya i 2011. Det er selvsagt mye man kan diskutere rundt de to humanitære intervensjonene fra NATOs side. Det blir likevel feil å trekke paralleller fra mellom Natos intervensjon i Kosovo og Libya, med Russlands fremferd i Georgia og Ukraina. Av særlig relevans her er det faktum at det ikke lå noen folkerettslig legitimitet til grunn for Russlands militære inngripen i – og annektering av – Krim, ettersom russerne på Krim ikke var i en spesielt utsatt posisjon. De trengte ingen umiddelbar beskyttelse fra Russland eller det internasjonale samfunnet. I tillegg rettferdiggjør ikke en etnisk sammensetning i en provins eller delrepublikk alene løsrivelse eller annektering. En slik utvikling vil kunne sette en uheldig presedens og skape grobunn for mange nye konfliktsituasjoner i verden. Det er selvsagt ikke forbudt for en provins eller delrepublikk å erklære selvstendighet, så lenge det ikke strider mot en eller annen resolusjon fra FN. Det avgjørende spørsmålet er om den selverklærte nasjonen blir anerkjent og legitimert av verden utenfor. Kosovo ble anerkjent av rundt hundre stater, inkludert USA og Norge. Dette var ikke, slik Jagland hevdet i «Debatten», i strid med folkeretten. Han burde vært kjent med uttalelsen fra Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ), som etter en klage fra Serbia behandlet dette spørsmålet, og konkludert med at uavhengighetserklæringen i Kosovo ikke folkeretten . Det samme er ikke tilfellet for områder som Abkhasia og Sør-Ossetia i Georgia som nesten bare Russland anerkjenner som uavhengige stater. Krim-halvøya anses også inntil videre som et okkupert område. Resultatet av russisk bistand til de prorussiske separatistene i både Georgia og Ukraina er enda flere fastfrosne grensekonflikter i Europa. Disse konfliktene gjør det også nærmest umulig for Ukraina og Georgia å bli med i Nato. Det skal selvsagt være lov å være kritisk til Nato-utvidelsen østover. Russlands sikkerhetspolitiske interesser må vi forholde oss til, men måten de hevder og søker å oppnå disse på er totalt uakseptabelt. Jagland presiserte i «Debatten» at også Russland brøt folkeretten, men måten han la dette frem virket mer relativiserende, enn overbevisende. I Europa er retten til å bestemme selv et grunnleggende prinsipp. Jeg måtte derfor spole tilbake da Jagland underveis i «Debatten» kritiserte EU for å ha inngått en assosieringsavtale med Ukraina, uten å inkludere Russland i disse forhandlingene. Mener Jagland virkelig at Russland skal ha vetorett når deres naboland skal innlemmes i EU? Som EU-tilhenger vet Jagland godt hvor viktig EUs utvidelse har vært for spredning av demokrati og stabilitet i Europa. For å illustrere: Ukraina og Polen hadde omtrent samme BNP i 1990. Ukraina fikk ikke lov til å bli med i EU, men Polen gjorde det. I dag er Polen nesten fire ganger så rikt som Ukraina, selv om de hadde samme utgangspunkt i 1990. Til sammenligning er Ukraina i krig og et land som lider under manglende økonomiske reformer og oligarkinnflytelse. Det ville neppe skjedd om de var med i EU. Og et viktig apropos: EU-integrasjon betyr ikke det samme som Nato-medlemskap. Verken Sverige eller Finland er Nato-medlemmer. Det var heller ikke Nato-medlemskap Ukraina diskuterte i 2013. På Maidan-plassen ropte de «Ukraina er en del av Europa», ikke at Ukraina skulle være en del av Nato. Før 2014 var bare 17 prosent av ukrainerne som var positive til Nato. Nå gjelder dette mer enn halve befolkningen. Dette skyldes ene og alene Putins aggressive fremferd overfor Ukraina. Man kan ikke forvente å styrke båndene med et naboland gjennom militære annekteringer og krigstrusler. Med min bakgrunn som flyktning fra Balkan vet jeg godt hvordan aggresjon både trigger mer nasjonalisme og ødelegger tilliten i lang tid fremover. Det kan godt hende at Nato burde vært mer forsiktige i sin tilnærming overfor Georgia og Ukraina, men det er Putin som har hovedansvaret for det Jagland kaller «tillitsbruddet mellom vest og øst». Publisert: