Legenes nye våpen: Slik behandler de covid-19

23.01.2022 23:31:00
Legenes nye våpen: Slik behandler de covid-19

Legenes nye våpen: Slik behandler de covid-19

Nyheter, Nyhende

Legenes nye våpen: Slik behandler de covid-19

Spesialdesignede medisiner er i ferd med å endre kampen mot covid-19 på sykehusene i Norge.

I starten av pandemien tok leger i bruk alt fra hivmedisin til malariamedisin mot koronaviruset – preparater som senere viste seg å være uten effekt.To angrepsvinklerIntensivsykepleiere sammen med en pasient på intensivkohorten på Rikshospitalet i Oslo. Her ligger smittebærende pasienter og får respiratorbehandling. På grunn av smitterisikoen må alle som skal inn kle seg i smittevernutstyr. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

– Det er to ting som skjer, sier Fevang til NTB.I betennelsesfasen er målet å dempe overaktiveringen av immunsystemet.* Tocilizumab: Dette er et immundempende legemiddel som er blitt brukt mot leddgikt. Tocilizumab gis intravenøst til utvalgte pasienter som er lagt inn på sykehus med alvorlig covid-19.

Les mer: Sunnmørsposten »

Fikk aldri holde sønnenEn kvinne fra New Jersey døde av komplikasjoner knyttet til covid-19 bare tre uker etter å ha født sitt fjerde barn.

Vaksinetrøbbel: - Jeg blir en prøvekaninEtter å ha gjennomgått covid-19 i utlandet og ikke fått registrert sykdommen i Norge, er Igor Meyer skeptisk til å skulle ta en tredje vaksinedose. - Må vurderes individuelt, svarer Nakstad.

(+) Rørstadmarka skule første kunde for nytt, miljøvennleg Spilka-produktSula kommune skal nytte Spilka sitt nye festesystem for fasadeplater på den nye barneskulen på Rørstadmarka.

Taushet er et svakt våpenDet er viktig å få fram hvorfor Anders Behring Breivik stadig er en livsfarlig ekstremist.

Unngå å bli lurt: Slik finner du frem i strømjungelen

Del denne artikkelen på e-post – Vi er kommet veldig mye lenger, sier Marius Trøseid.«Michelle var en så vakker sjel - så sterk og kjærlig.- Det er ubehagelig å måtte ta en ekstra dose med vaksine som jeg kanskje ikke trenger, sier Igor Meyer (55) til Dagbladet..

Han er overlege i infeksjonsmedisin ved Oslo universitetssykehus (OUS) og en av Norges fremste eksperter på legemidler mot covid-19. I starten av pandemien tok leger i bruk alt fra hivmedisin til malariamedisin mot koronaviruset – preparater som senere viste seg å være uten effekt.. – Men i løpet av 2022 vil vi sannsynligvis ha tre–fire immundempende medisiner, og så vil vi kanskje ha et tilsvarende antall virusmedisiner som virker, sier Trøseid til NTB.. På norske sykehus er flere av de nye medisinene allerede i bruk. januar, som følge av komplikasjoner knyttet til covid-19. To angrepsvinkler Trøseid forklarer at legene angriper viruset fra to ulike vinkler. Vennligst prøv igjen om en liten stund.

– Når folk legges inn på sykehus med covid-19, så vil noen være preget av virussykdom, og så vil ganske mange være preget av kroppens betennelsesreaksjon på viruset. Bare tre uker tidligere fødte Stani sitt fjerde barn.. Det gjør at det er to hovedstrategier vi følger. Den ene er antiviral behandling, den andre er betennelsesdempende behandling. Det har hun uttalt til New York Post. Intensivsykepleiere sammen med en pasient på intensivkohorten på Rikshospitalet i Oslo.. Her ligger smittebærende pasienter og får respiratorbehandling. - Hun fikk se bilde av ham.

På grunn av smitterisikoen må alle som skal inn kle seg i smittevernutstyr. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Foto: Stian Lysberg Solum Børre Fevang er overlege ved Rikshospitalet, som har hatt behandlingsansvar for mange av de sykeste pasientene. Det eneste hun ville var å holde ham, sier tanta til avisa. - Oppfordret til ekstra vaksineSiden Meyer har kjæreste i Sverige og barn i Norge blir det en del reising over grensa, men det var først i sommer at han ble oppmerksom på at sykdommen kunne føre til trøbbel med helsemyndighetene i Norge. Han sier valg av behandlingsstrategi avhenger av hvor langt sykdommen er kommet. – Det er to ting som skjer, sier Fevang til NTB. Tanta forteller at sykdommen slo henne hardt, veldig fort. – Til å begynne med har du en aktiv infeksjonsfase hvor viruset formerer seg, og det kan være viktig å gi antivirale midler..

Så går sykdommen på et tidspunkt over i en betennelsesfase hvor immunsystemet ofte skyter over mål. Tanta er usikker på om Stani var vaksinert, nettopp fordi hun de to siste åra sammenhengene var gravid og ammende. Betennelsesdempende medisiner I betennelsesfasen er målet å dempe overaktiveringen av immunsystemet. Her har legene funnet flere legemidler som ser ut til å virke: * Deksametason: Dette er et kortisonpreparat som har vært i bruk i mange år mot en rekke betennelsestilstander, autoimmune sykdommer og kreft.. Ifølge Meyer ble han oppfordret til å kontakte Helse Norge for å få registrert covid-19 i Norge. Legene oppdaget allerede i 2020 at deksametason også så ut til å redusere risikoen for død hos alvorlig syke pasienter med covid-19. * Tocilizumab: Dette er et immundempende legemiddel som er blitt brukt mot leddgikt. Ifølge familien var hun en forkjemper for utdanning og ønsket at barna skulle få den samme muligheten.

Tocilizumab gis intravenøst til utvalgte pasienter som er lagt inn på sykehus med alvorlig covid-19. «Da må du pent gå og ta en ekstra vaksinedose», sa personen til meg. Ifølge Fevang oppfattes tocilizumab som et smalere preparat enn deksametason. - Hun var en kjærlig mor og viet livet sitt til å oppdra barna sine. – Deksametason gir en bred demping av immunsystemet, men det har også en del bivirkninger. Tocilizumab har i utgangspunktet mindre bivirkninger, samtidig som det har en mer målrettet effekt. Michelle var en sterk, selvstendig kvinne med et mykt hjerte og en vakker sjel.. Leder for intensivsykepleierne, Camilla Finsand, ved en pasient på generell intensiv 1 på Rikshospitalet i Oslo.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Foto: Stian Lysberg Solum Trump-cocktail Den andre behandlingsstrategien er å angripe selve viruset.. – Da har utgangspunktet vært at det er viktig å komme i gang veldig tidlig i forløpet hvis det skal ha noen effekt, sier Trøseid. - På eget ansvarNå, nesten fem måneder seinere, fikk Meyer innkalling til enda en oppfriskningsdose, men etter at Dagbladet skrev om mannen som ble nektet tredje vaksinedose i Oslo forrige uke, ble han bekymret. Da pandemien startet, sto legene på bar bakke. Det tilsvarer over 356 000 norske kroner. Men i dag har de flere nyvinninger fra legemiddelindustrien i arsenalet. En slik nyvinning er såkalte monoklonale antistoffer...

Disse er designet spesifikt for å binde seg til koronavirusets piggprotein, slik at viruset ikke kommer inn i kroppens celler. Det kanskje mest kjente preparatet er Ronapreve, antistoffcocktailen som ble gitt til USAs daværende president Donald Trump da ble syk med covid-19 i oktober 2020. Norge har så langt mottatt minst 100 doser av Trump-cocktailen. - Dersom en innbygger ønsker å få en, la oss kalle det «fjerde dose» om man har hatt tre hendelser, så kan de få det på eget ansvar. Ytterligere 400 doser skal leveres innen mars. Tilgangen er med andre ord svært begrenset.

Men legene har tro på at monoklonale antistoffer kan ha noe for seg når de gis på riktig tidspunkt.), som vi er bekymret for og som kan være alvorlig, sa Tyssvang til Dagbladet tidligere denne uka. – Dette er ikke tryllemedisiner, sier Fevang. – Men vi har hatt noen pasienter hvor vi klart oppfatter at de har hatt effekt. Jokeren omikron Et viktig usikkerhetsmoment er den nye virusvarianten omikron.. Trøseid kaller omikron en joker som i verste fall kan sette flere av de spesialdesignede medisinene ut av spill.

– Mange av antistoffene som har vært utviklet mot viruset, retter seg mot de delene av piggproteinet som dessvere er endret i omikronvarianten. Det gjør at man er usikker på om disse antistoffene vil ha effekt på omikron, forklarer han. Dagbladet har sett dokumentasjon på begge vaksiner og at gjennomgått sykdom ikke er registrert i coronapasset til Meyer. Dette gjelder spesielt Ronapreve. – Det er sannsynlig at Ronapreve ikke vil virke mot omikron, sier Trøseid. – Derfor har Norge bestilt en ny type antistoff som heter sotrivimab..

Det har vi tro på at skal virke. Piller En annen nyvinning er de såkalte koronapillene. Disse inneholder antiviralia som er ment å styrke immunforsvaret. Kunstneren påpeker at han er for vaksinering og ønsker å følge vaksineprogrammet i Norge, men at han ikke ønsker å få i seg mer antistoffer enn det som er anbefalt på nåværende tidspunkt. Koronapillene ennå ikke i bruk i Norge, men Helsedirektoratet har bestilt 41.000 doser av Paxlovid fra Pfizer.

I tillegg har Helsedirektoratet bestilt 8. - Inntil videre har jeg hoppet over boosterdosen.640 behandlinger med koronapillen Lagevrio fra Merck, men denne pillen har usikker effekt og skal inntil videre legges på lager. Trøseid tror slike piller spesielt vil være aktuelle for pasienter som ikke er innlagt på sykehus, men som har høy risiko for å utvikle alvorlig sykdom. Det kan være eldre, folk med nedsatt immunforsvar – eller folk som har valgt å avstå fra vaksinen.. – Men det vil være viktig å prioritere hvem som skal ha dem, sier Trøseid.

Fevang er for sin del ikke tvil om hvilke legemidler som er de mest effektive. – Det er vaksinene, sier han.. – Jeg tør ikke tenke på hvordan dette hadde sett ut uten vaksinene. Jeg blir uvel bare ved tanken. (©NTB) Sunnmørsposten ønsker en åpen og saklig debatt. Vaksineinformasjon har imidlertid vært mulig å overføre via fastlegen.

Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Innenriks . - Vi har diskutert denne typen saker med FHI, og siden det her dreier seg om forhold det ikke er tatt høyde for i de generelle retningslinjene for vaksinering, er det behov for å vurdere det individuelt og noen ganger tar kommuneoverlegene kontakt med FHI for å gjøre slike vurderinger i samråd med dem.