Krenkehysteriet – er det så ille?

26.01.2022 16:28:00

Vel vitende om hvor usexy det er, slår jeg et slag for krenka, kvinnelige kronikere.

» av kvinner, og finner at menns sykdom blir sett på som normalen (kvinners som avvik). Dette skjer bl.a. fordi medisinsk forskning oftest gjøres på menn, og ikke tar høyde for nevrologiske, hormonelle og genetiske forskjeller.

Langt flere kvinner enn menn gis diagnosen «psykosomatisk lidelse». Diagnosen gis når behandleren mener at kvinnens somatiske plager skyldes stress, dårlig mestring eller et overdrevent fokus på symptomer.[ Noen virker veldig bekymra for ytringsfriheten. Eller. Sin egen ytringsfrihet

Les mer: Dagsavisen »

Tirsdag 25. januar: Dette skjedde i nattÅtte personer er drept etter at det utbrøt kaos utenfor stadion hvor det ble spilt kamp i Afrika-mesterskapet.

FHI: – Nå ser vi kanskje at tiltakene gir større belastning enn sykdommen i seg selvSmittevernmessig er situasjonen nå en helt annen. Det er rom for å gradvis lette på flere tiltak, mener fagdirektør Frode Forland i FHI.

Misser halvanna månad med trening på is: – Det er heilt kriseNår både Stavanger ishall, Siddishallen og Sørmarka Arena skal arrangere messer i haust, har ikkje Stavanger hockey eller Stavanger kunstløpklubb hall å trene i.

(+) Nå er det satt en øvre aldersgrense for ansatte i kommunenSom en del av det såkalte «Prosjekt bemanning», der målet er å gjennomføre innsparinger gjennom et lavere antall årsverk, har administrasjonsutvalget i Kinn kommune nå vedtatt en øvre aldergrense for kommunalt ansatte på 70 år.

Monarkiets kraftDet virker som et akseptert premiss at krevet makt er bedre enn arvet makt, og at monarkiet er et demokratisk problem. Men er det så enkelt?

Strøm er ikke bananerVi må ha levelige og forutsigbare strømpriser for framtidas vintre. Det er på tide å ta kontroll over kraftmarkedet. Da er ikke det å innføre strømrasjonering, noe dette forslaget vil føre til, løsningen. En må faktisk bygge ut strømnettet og strømproduksjonen. kjernekraft. Nå.

gaslightning » av kvinner, og finner at menns sykdom blir sett på som normalen (kvinners som avvik). Dette skjer bl.a. fordi medisinsk forskning oftest gjøres på menn, og ikke tar høyde for nevrologiske, hormonelle og genetiske forskjeller. Langt flere kvinner enn menn gis diagnosen «psykosomatisk lidelse». Diagnosen gis når behandleren mener at kvinnens somatiske plager skyldes stress, dårlig mestring eller et overdrevent fokus på symptomer. [  Noen virker veldig bekymra for ytringsfriheten. Eller. Sin egen ytringsfrihet  ] «Hysteri» (som betyr vandrende livmor) brukes som forklaring når kvinner klager på plager, og standardtester ikke gir entydige svar. «Flink pike» og stress brukes som udokumenterte forklaringer, til tross for at ny forskning viser alvorlige kroppslige avvik ved såkalte kvinnesykdommer som ME, fibromyalgi, POTS. Lidelser som ofte debuterer når kvinner nærmer seg 40. Der individtilpasset medisin beskrives som framtida for kjønnsnøytrale eller mannsdominerte sykdommer (som kreft og hjertelidelser), planlegges standardiserte pakkeforløp for kvinnetypisk sykdom som kronisk utmattelse, smerte. Selv om diversiteten i disse gruppene er stor og pasienter kan trenge kontrære tiltak (noen eksempelvis blir langt sykere, mens andre blir bedre av gradert trening). Da jeg skrev kronikken «Kvinner er offer for psykologisering» fikk jeg hjerteskjærende meldinger i innboksen. Fra damer i alle aldre som fortalte at de tar med seg far eller samboer til lege for å bli tatt seriøst. Fra kvinner som først etter flere tiår i helsevesenet, fikk riktig behandling for rett sykdom – etter mange møter med hjelpeapparatet der sykdommen ble bagatellisert eller psykologisert. En historie fra ei jente med massive endometrioseplager ble forklart at dette var vanlige mensplager hun måtte tåle. Det rørte meg så dypt at jeg ble på grineren da tre gutter som vant en episode av «Fangene på fortet» donerte beløpet til endometrioseforeningen. I det øyeblikket tenkte jeg: det er håp. Men bare hvis vi fortsetter å si fra. Bare hvis kvinner forteller om bagatellisering av kvinnesykdommer, og protesterer. Kvinner med sammensatte lidelser er ikke de eneste som blir krenka, men det holder kanskje at ganske mange blir? Å bli krenka er nemlig ikke noe du blir bedre og bedre på, jo mer det skjer. [  Unge med helseplager etter covid-19: – Vi har fortsatt en helt grusom smak (+)  ] Det er ikke en muskel som trenes opp, men hud som slites vekk. Som gjør deg litt mer hudløs for hver gang. Den friske 35-årige meg ville himla med øynene over denne kronikken. Men kronikeren i midten av 40-årene tenker: pokker ta. Vel vitende om hvor usexy det er, og vel vitende om jeg aldri ville skrevet dette om jeg ikke var rammet av en nokså stigmatisert sykdom selv, slår jeg et slag for krenka, kvinnelige kronikere. Og for at samfunnsdebattanter, humorister og fagfolk blir like opptatt av hvorfor noen folk føler seg krenka, som de er av krenkehysteriet.