Norge Siste Nytt, Norge Overskrifter
Similar News:Du kan også lese nyheter som ligner på denne som vi har samlet inn fra andre nyhetskilder.
Folk i vest: Anne Mette Mikkelsen (45)– Så lenge jeg kan huske, har jeg elsket dyr. Til min mors store forargelse, fordi jeg stadig kom hjem med smådyr eller fugler som skulle reddes, da jeg var jente. Hele barndommen lengtet jeg etter å få en hund. Den første, en miniatyrhund, kjøpte jeg for konfirmasjonspengene. Ikke lenge etter kom jeg i kontakt med noen som hadde irsk ulvehund, og da var jeg solgt. Nå har jeg syv sånne boende hos meg. Jeg liker vesenet deres så godt. De er like snille som de er store. Selv er jeg bare 138 centimeter på strømpelesten, fordi jeg har et syndrom som heter Silver-Russel. Det gjør at jeg ikke ble så høy. Størrelsen var aldri noe problem for meg i barndommen. Jeg klatret i de høyeste trærne og hoppet i fjorden fra de skumleste klippene. Nå er det bare hundene i livet mitt, men dukker den rette opp, er jeg åpen for det – på en betingelse: At han godtar hele gjengen med hud og hår. resett har og sin serie Folk i Gul Vest
Kilde: btno - 🏆 4. / 63 Les mer »
Kilde: btno - 🏆 4. / 63 Les mer »
Folk i vest: Bård Sælen Larsen (42)– Huset var i familiens eie siden det ble bygget i 1876. 100 år senere ble jeg født, og i 1996 flyttet jeg inn i 1. etasje. Jeg bodde her gjennom studietiden og starten på karrieren som musiker. Det var et fantastisk sted å ha som base, og med masse karakter og historie i veggene. Da min kjære mormor gikk bort skulle huset selges, og det lot seg ikke gjøre å overta det på stående fot. Det var knallhardt, jeg hadde masse fine planer for stedet og et sterkt ønske om å holde familiehistorien i hevd. Huset var vanskelig å få ut av tankene i årene som fulgte, og tidvis hendte det at jeg drømte om det. Litt om senn traff jeg på de nye eierne, som inviterte meg til å komme innom og se på huset og oppussingen de hadde begynt på. For tre år siden tok jeg endelig mot til meg og gikk på besøk. I løpet av samtalen kom det frem at de hadde bestemt seg for å selge igjen. Da de skjønte at jeg fortsatt savnet stedet, virket de oppriktig interessert i å legge til rette for at huset kunne komme tilbake til sin opprinnelige familie. Jeg måtte ta runden innom flere banker før jeg med et nødskrik klarte å ordne finansiering. Det virket nærmest uvirkelig at det jeg hadde drømt om, nå skulle gå i oppfyllelse. Jeg kjenner en ekte glede når jeg holder på med arbeid inne eller ute, blant annet fordi jeg tenker på slekten som har bodd og jobbet her før meg. Nå er jeg nygift med Tiffany, og det blir spennende å se hvordan historien utvikler seg videre.
Kilde: btno - 🏆 4. / 63 Les mer »
Folk i vest: Robert Juvik (52)– Jeg hadde sunget i begravelsen til en nær venn, og kjørte nedover Løbergsveien mot sentrum. En bil kom mot meg i stor fart og bare braste rett inn i siden min. I samme sekund forsto jeg at ryggen min var knust. Det første som slo meg, var den grusomme tanken at jeg kanskje ikke kunne synge mer. Sangen var livet mitt. Inntil da hadde jeg levd av å synge opera og musikaler over store deler av verden i 30 år. Nå har det gått litt over to år, og jeg har forsonet meg med at jeg kommer til å trenge rullestol resten av livet. Men stemmen min er fremdeles god. Jeg mestrer fremdeles det som var mine kjæreste verker, som Ave Maria og Nesson Dorma. Våren av Vinje, med tone av Grieg, er kanskje min absolutte favoritt. Den synger jeg ofte når jeg er alene. Det er så mye håp i den sangen. Jeg har opplevd en veldig støtte og hjelp fra venner og familie etter ulykken. Heldigvis føler jeg ikke på bitterhet, men tenker heller at ingenting skal stoppe meg i å leve et rikt liv.
Kilde: btno - 🏆 4. / 63 Les mer »