Coronaviruset

Coronaviruset

FN-topp om coronatiltakene: Dette gjorde Norge feil

FN-topp om coronatiltakene: Dette gjorde Norge feil

24.01.2021 04:49:00

FN-topp om coronatiltakene: Dette gjorde Norge feil

UNICEF-sjef Henrietta Fore mener Norge, og mange andre land verden over, bommet på et sentralt tiltak da coronaviruset først rammet i fjor vår.

– Hva vi burde gjort annerledes, spør du?VG intervjuer UNICEF-sjefen Henrietta Fore over Zoom, på slutten av et historisk vanskelig og krevende år. Hun snakker bredt om hvordan pandemien har herjet med livet til barn verden over, men det tar litt tid før hun svarer konkret på spørsmålet vårt.

Stortingsrepresentant legger seg flat: Sier hun delte artikkel fra nazi-nettsted ved en feil Melina Johnsen: – Ler så jævlig av journalistene Selvsikker Granerud etter kvalifiseringen: – Jeg er alles favoritt

– Hvis vi nå kunne skrudd tiden tilbake til mars: Hva skulle verdens regjeringer, inkludert den norske, gjort annerledes?– Skolene burde vært holdt åpne fra starten av. De burde ikke vært stengt.Fore mener helt tydelig at det drastiske tiltaket ødela mye mer i sum, enn det gjorde godt.

FN-TOPP: Henrietta Fore, sjef i FNs barnefond.Foto: ORLANDO SIERRA / AFPSent i april i fjor stoppet brede nasjonale nedstengninger skolegangen til 90 prosent av skoleelever verden over. Selv om mange land åpnet opp etter en tid, var en av fem skoleelever i verden (320 millioner) fortsatt uten utdanning i desember som følge av nasjonale nedstengninger. headtopics.com

FNs barnefond UNICEF sier at til tross for at antall nedstengte skoler har sunket siden april, så har ideen om at stengte skoler vil dempe smittespredningen fortsett å bre seg. UNICEF mener dette ikke kan støttes av forskning.Derfor har Fore allerede siden sommeren i fjor vært tydelig på at barn ikke er en avgjørende driver av smitte.

12. mars i år innførte den norske regjeringen de mest inngripende tiltakene i fredstid. Alle barnehager og skoler ble stengt, og barn over hele landet måtte holde seg hjemme. Tiltakene varte i seks uker.– Barns helse er ikke bare relatert til covid-smitte eller ikke-smitte. Mange som måtte holde seg inne uten å gå ut over lang tid, har også opplevd forverret psykologisk helse. Vi har sett at mange har utviklet depresjon, angst eller sinneproblemer, sier Fore.

DONASJONER: Et barn bærer en donert gave gitt ut til familier i nød i Ciudad Juarez i Mexico på julaften.Foto: JOSE LUIS GONZALEZ / ReutersI en, utarbeidet av UNICEF, peker organisasjonen på hvordan covid-19, og tiltakene for å hindre spredning, har gjort livet dramatisk verre for millioner av barn globalt.

11 prosent av verdens registrerte coronasmittede er barn og unge under 20 år.Rundt to millioner flere barnedødsfall blant barn under fem år, og 200.000 dødfødsler, kan forekomme de neste 12 månedene som følge av dårlige helsetilbud og økende underernæring. headtopics.com

Prins Harry avslører: – Måten vi ble behandlet på i mediene ødela min mentale helse Biden: Syria-angrepet er en advarsel til Iran Vaksinekjøleskap ødelagt i Sarpsborg

Seks til syv millioner barn under fem år har lidd av underernæring i 2020, noe som er en økning på 14 prosent fra året før. Det kan bety at 10.000 flere barn kan ha dødd hver måned som følge av den negative utviklingen. Det er Afrika sør for Sahara og land i Asia som er hardest rammet.

140 millioner barn lever i fattige husholdninger som følge av viruset.Ubalansert tilgang på digitale læremidler og skoleoppfølging av foreldre, har bidratt til at det digitale klasseskille og ulikhet mellom barn har økt.Stengte grenser, økt fremmedfrykt og utestengelse har ført til økte vanskeligheter for barn på flukt. Flyktninger og asylsøkere er ekskludert fra coronarelatert sosiale hjelpeordninger i minst 59 land.

Coronaviruset har også vist at tre millioner mennesker globalt ikke har tilgang til et sted å vaske hender skikkelig. 700 barn dør hver dag som følge av mangel på rent vann og sanitær hygiene.Kjønnsbasert vold er antatt å øke med ytterligere 15 millioner tilfeller for hver tredje måned med nedstengning, noe som igjen påvirker barn.

Om lag 70 prosent av helsetilbud som fokuserer på mental helse for barn og ungdommer har blitt begrenset av viruset. Fordi mentale helseproblemer ofte utvikler seg i ungdomstiden, er unge mennesker ekstra utsatt.UTSATT: Indiske barn med maske, fotografert i byen Bengaluru like før nyttår. India er hardt rammet av viruset. headtopics.com

Foto: Aijaz Rahi / APFore har den siste tiden snakket om en «tapt generasjon» som følge av viruset.– Når et barn går uten utdanning i uke etter uke kan vi se hvordan deres læring og progresjon stopper opp og forsvinner. Samtidig opplever mange mer vold i familien under nedstengningen og dramatisk utvikling i familieøkonomien. Derfor vil denne generasjons unge være påvirket av viruset i lang tid fremover, sier hun til VG.

Også Norges regjering har i høst påpekt at det trolig ikke vil være aktuelt å stenge ned skoler på nytt, slik de gjorde i mars.Utdanningsminister Heidi Melbysa i oktober, som Fore også sier, at det er ikke bevist at stenging av barnehager og skoler begrenser smittespredning av coronavirus i samfunnet.

Republikaner-konferanse i USA: Viser frem Trump i gull Oslo presenterer nye smitteverntiltak allerede søndag Fersk video: Flykter i panikk da militærjuntaen skyter

– Som et bredt nasjonalt tiltak, ser vi det ikke som så veldig aktuelt å stenge samtlige skoler og barnehager, sa hun videre til NTB.TILBAKE PÅ SKOLEBENKEN: I Wuhan i Kina, der coronaviruset først ble oppdaget, er barn tilbake på skolebenken. Bildet er fra september.

Foto: HECTOR RETAMAL / AFPI Zoom-møtet VG har med UNICEF-sjefen er også Norges utviklingsminister Dag Inge Ulstein til stede. I forkant ble det kjent atNorges regjering har lovet 163,3 millioner dollarsom fleksibel økonomisk støtte til UNICEFs arbeid for ekstra utsatte og marginaliserte barn.

En stor del av pengene vil gå til utdanningsprogram for barn som står i fare for å miste sin utdanning.– Ved starten av pandemien var det så mye vi ikke viste om viruset, og om tiltakene mot det. Nå ser vi at utdanning må prioriteres. Mangel på utdanning kan gi tap av liv og tap av muligheter. Mangel på utdanning kan føre til ytterligere marginalisering. Derfor ønsker vi å hjelpe UNICEF, som er en sentral aktør i arbeidet for barn verden over, sier Ulstein.

Vi spør FN-toppen Fore hva hun tenker om 2021.– Vi merker nå at det er tendenser til at donasjonene ikke strekker til, samtidig som det er millioner av barn som trenger beskyttelse. Jeg tror vi fortsatt vil ha en svært vanskelig første del av 2021, men jeg håper å se lysere på situasjonen om ikke for lenge, avslutter hun.

Les mer: VG »