Fienden er blant oss

Fienden er blant oss

28.03.2020 09:41:00

Fienden er blant oss

Vi står foran en ukjent og usynlig fiende. Og verst av alt, det er våre venner og naboer som bærer den i seg.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdningEnten det var Tyskland som invaderte Norge, Sovjetunionen som hadde atomvåpen rettet mot oss under den kalde krigen, eller Al Qaeda som utøvet terror, så visste vi hvem som truet oss. Det var en ytre fiende, som vi kunne stå opp mot, sammen.

Fire politibetjenter sparket etter at mann døde i USA Det er typisk norsk å sitte på hytta og klage over vindkraft Donald Trump i full Twitter-krig etter faktasjekk-merkelapp

Denne gangen er det annerledes. Denne gangen handler det om å holde avstand. Vi er i en situasjon der vi i måneder fremover skal avvise andre, og bli avvist av andre. Det er det rasjonelle og fornuftige å gjøre akkurat nå. Men det strider egentlig mot menneskenaturen. Vi er sosiale vesener, som trenger hverandre.

Krig vs epidemiNå står vi midt i en kamp mellom instinktet og fornuften. Vi må samarbeide, sier fornuften. Du er farlig, sier instinktet. Frykt og mistenksomhet er naturlige følger av epidemier.Bildet noen bruker, om at dette er en krig, er ikke dekkende. Det er ikke fiendtlige soldater som kommer marsjerende mot oss. Det er menneskene vi omgir oss med, naboer, venner og familie, som kommer oss i møte, lastet opp med sykdom og kanskje død.

Etter 1.verdenskrig ble det skrevet heltehistorier og reist monumenter over de kjempende - og over de falne. Men nesten ingen snakket om spanskesyken fra den samme tidsperioden. I USA hadde sykdommen drept mer enn ti ganger så mange mennesker som krigen tok. New York Times-spaltisten David Brooks forklarer tausheten etter spanskesyken med at folk skammet seg. Epidemien hadde fått frem det verste i dem. Mens andre katastrofer binder folk sammen, er den historiske erfaringen at epidemier splitter.

Norge i 2020 er noe annet enn USA og resten av verden i 1918, da spanskesyken herjet. Men vi har ingen garantier for at vi er beskyttet mot epidemiens moralske fallgruver. Derfor må vi snakke om det nå, og øve på å være rause med hverandres feiltrinn. For de kommer, i smått og stort. Både vi og lederne våre vil gjøre feil. Det er umulig å tenke seg at alt skal være perfekt, i den situasjonen vi er i akkurat nå.

Fakta tellerDen gjensidige rausheten fordrer at vi holder en lavmælt, ærlig samtale hele veien. Norge har en kunnskapsrik og høyt utdannet befolkning. Vi er fornuftige folk som lytter, vurderer og diskuterer. Fakta teller. Derfor er det så viktig at vi får innsyn i hvordan fagfolkene tenker. Slik som Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg, som forteller oss åpent om risiko, fordeler og ulemper ved de ulike tiltakene, og om usikkerheten rundt ulike scenarier.

Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er åpen om risiko, fordeler og ulemper. Det er bra.Foto: Lise ÅserudFor det er åpenbart for alle at det ikke finnes bastante og entydige svar på hvordan vi som samfunn skal møte corona-viruset. Vi må få ta del i fagfolkenes tvil, samtidig som vi lojalt følger alle vedtak fra myndighetene. Uenighet er ikke farlig. Hvis vi klarer å se at alle vil det beste, og handler ut fra det, så har vi kommet langt i mental skadebegrensing. Mange mennesker gjør nå alt de kan for å beskytte oss mot coronaens verste utfall. Vi har gode ledere i Norge, både politikere og embetsfolk. Målinger viser at vi stoler på dem. Det er det grunn til.

Assistert befruktning for enslige kvinner blir tillatt i Norge Lisbeth Salander blir TV-serie Høyre vil ta imot Hellas-barna: – Trenger ikke vente

Og vi må hjelpe hverandre, og lese hverandre i beste mening. For eksempel ved å forstå at hun som skjeller deg ut når du løper i skogen, mest av alt er redd. Og at han som sender et stygt blikk i butikken fordi han mener du er for nær, frykter at han kan ta med smitte hjem til kona si. For frykt forer sinne. Særlig hvis vi ikke snakker om det. Om hvordan vi har det, hva vi er redde for, og hva vi trenger.

MedmenneskelighetMange av oss har vært vant til at det meste kan kureres, at det finnes medisiner og vaksiner. At det er mat på bordet, og fred i gatene. Men husk at historisk sett er det dette som er det uvanlige. Våre forfedre, derimot, opplevde både krig, sult og pandemi. Min farmor var ti år i 1918, da spanskesyken herjet. Hun snakket senere om “spansken”, om alle som døde, om sorgen rundt om på nabogårdene. Besteforeldrene mine var småbarnsforeldre under andre verdenskrig. Mormor måtte passe på tre døtre mens morfar, som var lærer, satt i tysk fangenskap i Kirkenes. Mine besteforeldre visste at de ikke kunne ta noe for gitt.

Vi må lære av dem. Og vi må dyrke medmenneskelighet i møte med hverandre - særlig overfor dem som betaler en høy pris allerede. Økonomisk, men også menneskelig. Isolasjon koster. Ensomhet, besteforeldre som ikke får se barnebarna sine, aleneboere som ikke kan være fysisk nær et annet menneske på flere måneder. Ikke en klem, ikke et håndtrykk.

Det er ingen forunt å kunne fastslå kostnaden ved at så mange må være så mye alene så lenge. Men at mennesker vil lide, både underveis og i ettertid, er helt sikkert. Derfor trenger vi å stå sammen, også når fienden er midt i blant oss.

Vi skal leve sammen etter dette. Vi skal møte blikkene til hverandre. Og vi skal orke å se oss selv i speilet. Les mer: VG »

Mon tro om ikke det er vi selv som er fienden, i opposisjon til vår Skaper og moder jord.

Lege: Får vi tilgang til medisiner og vaksiner?Økt etterspørsel og lavere tilbud kan gi mangel på medisiner. Det er usikkert i hvor stor grad pandemien vil påvirke produksjon og distribusjon av legemidler framover. Det er grunn til å spørre hva myndighetene gjør for å unngå mangel på medisiner og for å sikre nordmenn tilgang på corona-vaksine.

Kaffegründer: – Det vi trenger nå er forutsigbarhetFuglen kaffebar i Oslo tester alternativt utsalg med utendørskø, og håper regjeringen åpner for eksperimentering i en tøff tid.

Fortviler etter tiltak: - Nå er vi så godt som ferdigeBacchus Spiseri AS i Oslo har måttet holde stengt på grunn av koronakrisen. De frykter de nye tiltakene fra regjeringen er spikeren i kista.

Politiet før ny turvær-helg: - Vi kommer til å følge opp utsatte stederOppsøkende og forebyggende tjeneste er noen av grepene politiet tar for å forhindre store folkemengder.

Hvem er egentlig ensomme nå?Vi har sjekket og funnet ut: De eldste av oss er faktisk ikke særlig ensomme. Jeg og mange som er eldre

Sveriges sentralbank: «Alt er forandret på to uker»Situasjonen har forverret seg «eksepsjonelt raskt», sier Sveriges sentralbank etter en spørrerunde blant storselskaper. «Alt er forandret på to uker», skriver banken.