Exit Boris

Boris Johnson kan ha sprettet sin siste champagne i Downing Street.

28.01.2022 16:50:00

Boris Johnson kan ha sprettet sin siste champagne i Downing Street.

Boris Johnson kan ha sprettet sin siste champagne i Downing Street.

Les mer: Dagbladet Meninger »

Nå fikk jeg lyst til å se en Peer Gynt-oppsetning med en Boris Johnson-figur i hovedrollen.

Boris er Johnsons største problemBoris Johnson er så svekket politisk at selv hans egne regjeringsmedlemmer vegrer seg for å gi ham åpen støtte.

Boris er Johnsons største problemBoris Johnson er så svekket politisk at selv hans egne regjeringsmedlemmer vegrer seg for å gi ham åpen støtte.

Enda flere partifeller vil gå for mistillitEn ny gruppe konservative politikere er klare til å be om mistillitsvotum mot sin egen statsminister, ifølge britiske medier. Spenningen bygger seg opp nærmest time for time rundt Boris Johnson.

Det er mer overraskende at Boris Johnson er i Downing Street enn at han om kort tid risikerer å bli kastet ut derfra av velgerne og sine egne. «Det er en større sjanse for å finne Elvis på Mars,» sa han om muligheten for å bli partileder for de konservative da han ennå var en populær ordfører i London. Selv om den sitatvennlige journalisten, forfatteren og TV-kjendisen lenge hadde vært dyrket av sentrale konservative, mente selv han, i et uvanlig anfall av ydmykhet, at det gikk en grense for løse kanoner i britisk politikk.. Etter to og et halvt år som statsminister fikk han i hvert fall rett i at det til slutt er en grense, selv for lykketrollet Boris. Det meste har prellet av til nå. Hårreisende uttalelser, grove overtramp og elleville røverhistorier, som hver for seg ville betydd slutten for de fleste politikere, har han nærmest gjort til sitt varemerke. Det blonde bustehode synes å illustrere tilstanden på innsida; uregjerlig, uforberedt og svikefull, men heldigvis også for innehaveren, ispedd en gutteaktig sjarm og Oxford-dannelse.. Det siste likte i hvert fall veldig mange briter inntil nylig - Boris var rett og slett en helt uvanlig velgermagnet - men så krysset han en grense det ikke ser ut til å være tilgivelse for. Da det ble kjent at Boris hadde invitert til rene sjøslag i Downing Street under pandemien, mens resten av Storbritannia satt innestengt og nedstengt, ble britene rasende. Det har ikke vært snakk om litt sushi i storfamilien, men et utall tettpakkete fester med fri flyt av alkohol.. En av festene foregikk dagen før prins Phillip ble gravlagt, midt i britisk landesorg. Den festen er den eneste Boris har bedt om unnskyldning for. Til Dronningen. Monarkiet er vel en av få institusjoner han har respekt for.. Den såkalte «partygate» er under parlamentarisk gransking, og denne uka startet også politiet etterforskning ettersom brudd på corona-reglene har endt med saftige bøter for tusenvis av briter. Det burde ikke være vanskelig å dokumentere lovbrudd i et lokale som er så overvåket, men flere av hans partifeller har allerede konkludert og vil reise mistillit mot ham. Tilbake er bare en håndfull av de mest trofaste våpendragerne. Hans gamle Brexit-kamerat, Jacob Rees-Mogg, som stadig illustrerer hvor uspiselig en Boris ville vært uten humor og sjarm, mener de konservative ikke kan avsette en partileder og dermed i praksis statsministeren, for så bare å innsette en ny. Da må det lyses ut nyvalg, truer han sine partifeller med, og det ville være en katastrofe når de konservative ligger over ti prosentpoeng bak Labour i målingene. Rees-Mogg har en snodig begrunnelse. Han mener britisk parlamentarisme i praksis er blitt «presidentaktig», altså knyttet til en person, sa han til BBCs «Newsnight» tidligere i uka.. Her ligger kanskje noe av kjernen i problemet til mannen som i barndommen drømte om å bli «world king», verdenskonge, intet mindre. Hans hang til å bryte reglene har ikke bare vært en uvane, men et privilegium han plukket opp på Eton og Oxford. Vanlige regler gjelder ikke for sånne som Boris og hans like, selv ikke britisk parlamentarisme.. Flere av hans partifeller benytter anledningen til å ta et oppgjør med en slik ukultur i det konservative partiet, som de mener har skylda for at en som Boris Johnson kunne ende som statsminister. En av hans tidligere utfordrere, Rory Stewart, serverte drepende karakteristikker i et innlegg i Financial Times: «Boris Johnson er ikke et monster som har dukket opp fra intet. Han er et resultat av et politisk system som vil fortsette å produsere ubrukelige ledere.». Kritikken av Boris Johnson handler langt ifra bare om stil, selv om den til tider overdøver politikken; slik som de mange historiene om sitatfusk, faktafeil, utroskap og drittsekkoppførsel. Ikke minst blir han nå kritisert for å ha bidratt til en fremmedfiendtlig kultur i det konservative partiet, blant annet gjennom å dyrke kulturkriger. En statssekretær hevder hun ble presset ut, fordi hun er muslim og dermed ikke til å stole på, ifølge partifeller. De økonomiske etterdønningene etter Brexit og håndteringen av pandemien, har også svekket populariteten kraftig.. Når konsekvensene av Boris Johnsons skjødesløse oppførsel rammer briter flest, slipper han ikke lenger unna med et fårete smil, en vits og et skuldertrekk. Det blir nok exit for Boris også..