Er Klassekampen en transfobisk avis? På ingen måte.

Når alt blir hat

17.01.2022 13:14:00

Ansvarlig redaktør Mari Skurdal svarer på anklagene om at Klassekampen støtter folk som hetser og diskriminerer transpersoner.

Når alt blir hat

Torsdag ettermiddaggjestet representanter fra Helsingforskomiteen og arrangementskomiteen for Europas skeive stormønstring Europride NRK-programmet «Studio 2». Årets arrangement er lagt til Beograd i Serbia, og det er første gang Europride er lagt til Balkan, hvor lesbiske, homofile og transpersoner opplever hets og diskriminering, ifølge samtalen.

Jeg hørte på programmet med en gryende uro. Både uro for skeive som har unødvendig vanskelige liv på grunn av fordommer, vold og diskriminering. Men også, må jeg innrømme, fordi Klassekampen nettopp var blitt anklaget for å tråkke på transpersoner i en kronikk på medienettstedet Medier24. Der hevdes det at det er en bevisst linje hos den redaksjonelle ledelsen i avisa å utestenge transkvinner fra feminismen, og at avisa avler hat mot transpersoner.

Les mer: Klassekampen »

Trans er ikke en debatt, det er en objektiv sannhet Ta dere en bolle. Jeg er ikke imponert. 👏🏻 Jeg er usikker på hva jeg skal synes om det svaret.

Klubbene er rett og slett ikke til å stole på– Denne uken er det full fest i Premier League. Korona eller ei. Ja, om klubbene velger å stille til kamp da, skriver Espen Rusdal om de mange utsettelsene.

Mer hjemmekontor: Det Atle og kollegene gjør er veldig smart, ifølge ekspertenVi er i dårligere form, færre trener og flere spiser usunt. Og torsdag ble det klart at det blir enda en måned med hjemmekontor for mange av oss.

Professor: – Breivik er blitt en nokså marginal skikkelse i høyreradikale miljøerTerrordømte Breivik skal til uken forklare Telemark tingrett hvorfor han bør prøveløslates. Men har han mange tilhengere som vil lytte?

125 millioner kontantstøttekroner er frivillig tilbakebetaltMange bedrifter har frivillig betalt tilbake penger de fikk for å komme seg gjennom pandemien. I forslaget til ny ordning vil regjeringen gjøre tilbakebetaling til et krav for bedrifter som går med overskudd.

Libor-renten er dødGjennom flere tiår har Libor-renten blitt brukt på lån til millioner av kunder over hele verden. Men etter en rekke skandaler, svindler og gigantbøter er renten nå faset ut. Den ble 52 år gammel.

- Håper omikron er løsningenOslo kommune ligger an til å nå vaksinemålet med god margin. Nå håper helsebyråd Robert Steen (Ap) at omikronvarianten er løsningen på pandemien.

Mari Skurdal Torsdag ettermiddag gjestet representanter fra Helsingforskomiteen og arrangementskomiteen for Europas skeive stormønstring Europride NRK-programmet «Studio 2». Årets arrangement er lagt til Beograd i Serbia, og det er første gang Europride er lagt til Balkan, hvor lesbiske, homofile og transpersoner opplever hets og diskriminering, ifølge samtalen. Jeg hørte på programmet med en gryende uro. Både uro for skeive som har unødvendig vanskelige liv på grunn av fordommer, vold og diskriminering. Men også, må jeg innrømme, fordi Klassekampen nettopp var blitt anklaget for å tråkke på transpersoner i en kronikk på medienettstedet Medier24. Der hevdes det at det er en bevisst linje hos den redaksjonelle ledelsen i avisa å utestenge transkvinner fra feminismen, og at avisa avler hat mot transpersoner. Kronikken fulgte opp en del Twitter-meldinger fra de siste ukene som har omtrent samme budskap: at Klassekampen er en transfobisk avis. Uroa mi var som følger: Tror noen virkelig at Klassekampen støtter folk som hetser og diskriminerer transpersoner? At avisas redaksjonelle medarbeidere under en Pride-markering som den i Beograd ikke bare ville unnlatt å delta i paraden, men stått på sidelinja og slengt hatefulle meldinger til deltakerne? Det er så langt unna virkeligheten det kan få blitt. Klassekampen støtter skeiv kamp fullt ut. Vi står skulder ved skulder med alle som kjemper for at mennesker skal få leve gode og fullverdige liv uavhengig av legning eller kjønnsidentitet. Jeg håper transpersoner får leve som den de vil være, uten å bli møtt med hatefulle ytringer. Likevel skriver altså Jon Martin Larsen, høyskolelektor i journalistikk ved Høgskolen i Kristiania, på Medier24 at Klassekampen «tråkker på mennesker», at avisa det siste året har «inneholdt sjeldent mange angrep på transpersoner», at avisa har «hatefullt innhold» og «avler hat». Larsen skriver at han frykter «at Skurdal bidrar til mer offentlig hets og hat mot transpersoner med innlegg hun skriver selv og lar komme på trykk på spalteplass i avisen». Han viser spesifikt til religionshistoriker Anne Kalvig og utenrikskommentator Kajsa Ekis Ekman. Dette er alvorlige påstander, som i liten grad blir underbygget i kronikken. Det mest konkrete Larsen viser til fra noe jeg har skrevet, er når han skriver at «hun [Skurdal] mener 8. mars er forbeholdt biologiske kvinner». Det har jeg aldri skrevet og heller aldri ment. Hvis dette er presisjonsnivået til Larsen, er det ikke akkurat tillitvekkende. «Vi ønsker å la de hundre tankeretninger strides» Det jeg derimot har skrevet om et par ganger opp gjennom årenes løp, er det harde toneleiet som blir brukt i diskusjoner om trans. Mange kvinneaktivister har de siste årene blitt anklagd for å være transfobe, selv om de hardnakket forsvarer transpersoners rett til å leve liv fri fra diskriminering og hets. Jeg mener at det foregår en usunn patruljering i disse debattene, hvor enkelte aktivister gir seg selv mandat til å sanksjonere og hat-stemple meninger. Jeg tror ikke utskjelling og nedsettende karakteristikker av meningsmotstandere er veien å gå for en sunn sosial bevegelse. Tvert imot har jeg stor tillit til at leserne gjør seg opp egne meninger når de får lese et mangfold av synspunkter i spaltene. Jeg reagerer også på den notoriske skeivframstillingen av visse ståsteder i debatter om trans, som jeg ser på Twitter og for så vidt også i Larsens kronikk. Jeg forsvarer gjerne egne synspunkter, men jeg forventer at de gjengis korrekt og ikke blir stemplet som hatprat uten at påstanden har noe som helst belegg i virkeligheten. Transpersoner har det vel tøft nok, om ikke alt annet enn full politisk enighet skal framstilles som hat. Klassekampen redigerer alt stoff, og hatefulle ytringer har selvfølgelig ingen plass i avisa. Debattene om kjønn, identitet, definisjoner og juridiske endringer foregår dessuten uavhengig av hva Klassekampen skriver om dem. Det som etter mitt syn virkelig hadde vært en journalistisk fallitterklæring, var om vi hadde bestemt oss for å ikke dekke slike spørsmål eller besluttet at bare én organisasjons syn skulle få plass i våre spalter. Det er uenighet innad i den skeive bevegelsen om strategi og syn på kjønn, og organisasjonene for transpersoner mener heller ikke det samme i samtlige spørsmål. Det mangfoldet kan det være vanskelig å få fram i et klima hvor meningssanksjonene er sterke. Jeg frykter også at refleksen til å definere meningsmotstandere som hatefulle, skaper et bilde av at støttespillere er fiender, og jeg kan ikke skjønne at det er bra for noen, aller minst transpersoner som allerede må være svært bevisst andres negative blikk. Høyskolelektor Lars Martin Larsen setter også likhetstegn mellom avisas redaksjonelle linje og meningene til debattantene han er mest uenig med. Det samme har jeg registrert tidligere når avisa har fått kritikk. Slik er det selvsagt ikke. Avisas linje kommer på lederplass, mens innsendte innlegg og spalter er uttrykk for innsendernes egne meninger. Som oftest står de heller ikke i avisa aleine og ukommentert, men er del av en mer utfyllende polemikk hvor andre standpunkter kommer fram. Slik er det også i dette tilfellet. Vår grunnleggende redaksjonelle filosofi kan oppsummeres som at vi ønsker å la de hundre tankeretninger strides, så får leserne gjøre seg opp sine egne meninger. Å ha arenaer for fri og åpen meningsutveksling, hvor alle får komme til orde, tror jeg ikke minst er viktig for minoriteter, dissidenter og opposisjonelle, som historisk er de første som stilnes. Hat mot mennesker på bakgrunn av kjønn og legning er alvorlig. Klassekampen støtter helhjertet opp om menneskers rett til å leve fullverdige, rike liv, uten diskriminering og hat. Vår redaksjonelle linje er å delta i prideparaden, ikke å stå ved siden av og slenge stygge meldinger. Det burde det være unødvendig å opplyse om, men i dagens klima er det kanskje viktig å si det rett ut.