Eneste antistoffmedisin mot omikron: – Tilgangen er begrenset

19.01.2022 00:06:00

Eneste antistoffmedisin mot omikron: – Tilgangen er begrenset

Coronaviruset Helsedirektoratet Danmark Sykehus København Medisinmangel Omikron-Varianten

Eneste antistoffmedisin mot omikron: – Tilgangen er begrenset

Sotrovimab er den eneste antistoffbehandlingen som virker mot omikronsykdom. Så langt har Norge fått levert 144 doser.

– I Danmark sier fagfolk og myndighetene at Sotrovimab er den eneste antistoffet som virker mot omikron. Er det noe norske fagfolk også er enig i?– I oktober fikk vi donert en dose fra Sverige som vi ga til en alvorlig syk pasient. I midten av oktober fikk vi en begrenset antall doser til Norge, og vi har behandlet om lag 100 pasienter med denne behandlingen.

Denne typen antistoffmedisin fungerer litt på samme måte som vaksiner. Man injiserer antistoffer som kan bekjempe viruset, men i motsetning til med vaksiner virker de umiddelbart, og effekten varer også i en kortere periode.Vis mer– De regionale helseforetakene har så langt kjøpt inn nær 1300 behandlinger med Sotrovimab til norsk spesialisthelsetjeneste. Den første leveransen av antistoffet til Norge kom i desember 2021 og behandlingen er alt tatt i bruk ved norske sykehus, skriver viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst, Jan Frich til VG.

Les mer:
VG »

Guldvog om omikron-bølgen: Tror sykehusene klarer detOm vi igjen skal få runder med strenge tiltak, står og faller på kapasiteten i helsetjenestene. Wow, you think?

Frykter farligere variant etter omikronForskere frykter at coronaviruset skal utvikle seg til mer bekymringsfulle varianter. FHI følger situasjonen med argusblikk.

Dette skjer denne ukenNorges Banks rentebeslutning er den viktigste hendelsen denne uken. Likevel ser sjeføkonom Elisabeth Holvik fram mot neste uke, til amerikanernes rentemøte.

Direkte nå: Følg Grüner-Oilers og chat med vår reporterTopp mot bunn i Oslo.

Jørn Lier Horst ut mot royaltydumping: – Følte meg forledet av forlagetForfatter Jørn Lier Horst (51) sier han føler seg forledet av Gyldendal til å godta lavere royalty på bøker på salg.

(+) Tilsett vann sak mot kyrkjeleg fellesrådÅlesund kyrkjelege fellesråd hadde ikkje rett til å beordre ein tilsett til å arbeide i Brattvåg. Tingretten meiner målet var å fjerne den tilsette frå jobben.

at Folkehelseinstituttet ba sykehusene om å forberede seg på flere omikron-pasienter, men Norge har knapt kjøpt inn Sotrovimab.FHIs siste omikronbølge-modelleringer.Forskere advarer om at det kan komme nye og farligere varianter av coronaviruset etter omikron, melder AP.med eksportrekord, blant annet grunnet enorme gassinntekter Tirsdag Japans sentralbank kommer med rentebeskjed Bank of America og Goldman Sachs legger frem kvartalsrapporter Britene legger fram sysselsettingstall for november Opec publiserer månedsrapport NVE legger frem magasinfyllingsstatistikk og kraftsituasjonsrapport Storbritannia, Tyskland og Canada legger frem konsumprisindeksen for desember Amazon slutter å akseptere britiske Visa-kredittkort Morgan Stanley, Alcoa, BHP og Procter & Gamble legger frem kvartalsrapporter IEA publiserer månedsrapport SSB: Tall for lufttransport for desember 2021 Torsdag Norges Bank offentliggjør sin rentebeslutning Finanstilsynet legger frem rapport etter gjennomført tilsyn hos Oslo Børs Otovo med regnskapsrapport og kvartalspresentasjon SSB: Norsk konjunkturbarometer for industrien Fredag Japan legger frem konsumprisindeksen for desember Britene legger frem statistikk for varehandel i desember SSB: Tall for salg av petroleumsprodukter i desember 2021 Vis mer USA-spekulasjoner Norges Banks rentebeslutning torsdag er det viktigste som skjer på hjemmebane denne uken.

På grunn av mangel på coronamedisinen, må norske sykehus velge hvilken pasienter som skal prioriteres: – For å få plukket ut de pasientene som får mest nytte av antistoffbehandlingen, må vi vente og se hvem som blir alvorlig syke. Dette er et vanskelig dilemma som vi står i, og vi har daglig diskusjoner om tematikken. – Ut fra de siste scenarioene tror vi at det vil gå. Men foreløpig er tilgangen såpass begrenset, så vi har valgt å prioritere det sånn. Varianten kan derfor potensielt smitte flere mennesker. – I Danmark sier fagfolk og myndighetene at Sotrovimab er den eneste antistoffet som virker mot omikron. Så vi kan kanskje komme opp i en 3–400 corona-pasienter på intensivavdelingene, og da har vi en restkapasitet til de som trenger behandling for andre ting enn covid-19, sier Guldvog. Er det noe norske fagfolk også er enig i? – Ja, i Norge bruker vi bare Sotrovimab fordi det er den eneste vi har tilgang til i dag. – Jeg tror markedet vil være veldig opptatt av å spekulere i om de kommer med et tydelig signal allerede da på om de vil heve renten i mars, sier hun.

Vi har tidligere brukt en kombinert antistoff-behandling, men den er vi tomme for, sier Fevang. Det finnes flere trinn i sykehusenes planer: Fra starten av 2020, laget de lagt planer for å trappe opp til 1200 intensivplasser på en gang.. Fevang sier den første pasienten som fikk antistoffbehandling i Norge, fikk det i mai 2021. Da fikk Norge donert en dose fra Danmark. – RHF-ene har meldt tilbake at det er 647. – I oktober fikk vi donert en dose fra Sverige som vi ga til en alvorlig syk pasient. - Når virus formerer seg, eller replikerer, så gjør de det ved å bruke cellen de har invadert til å kopiere seg selv. I midten av oktober fikk vi en begrenset antall doser til Norge, og vi har behandlet om lag 100 pasienter med denne behandlingen. – Hva er konsekvensen hvis det kommer opp i 647 på intensiv? – Det vet vi ikke med sikkerhet, fordi det er mange kompensatoriske mekanismer som blir satt i verk. Nedtrapping av stimuleringsordninger Også Japans sentralbank har en rentebeskjed å komme med tirsdag denne uken.

Info Sånn fungerer antistoffmedisiner: Denne typen antistoffmedisin fungerer litt på samme måte som vaksiner. Man injiserer antistoffer som kan bekjempe viruset, men i motsetning til med vaksiner virker de umiddelbart, og effekten varer også i en kortere periode. I scenarioene FHI har regnet på, kan det også komme mange innlagte på sykehus som ikke er intensivpasienter. Det vil si at det nye viruset har endret arvemateriale - altså at det har skjedd mutasjoner eller delesjoner, forklarer hun. Antistoffbehandlingene er basert på «monokronale antistoffer»: Når man utvikler behandlingen tester man forskjellige antistoffer for å se om de binder seg til spike-proteinet i viruset, og lager mer av dem som binder seg best i cellekulturer. Antistoffene kan deretter injiseres hos en pasient med en positiv covid-prøve, og nøytralisere viruset. – Går det? – Departementet har bedt de regionale helseforetakene å si noe om hva den samlede mengden de kan håndtere er. Det kan også være at antistoffene beskytter mot å bli syk, hvis du har fått den uten å være smittet. Dette er ren darwinisme, forklarer avdelingsdirektøren. Og nyhetene fortsetter å komme fra britene.

Vis mer – Godkjenningen av legemiddelet trakk ut – Danske myndigheter og fagfolk har kommet frem til at Sotrovimab er den eneste antistoffmedisinen som fungerer mot omikron-smitte. Det vil også kreve mye ressurser og ha konsekvenser også for andre pasienter, og man må ta ned en god del annen aktivitet, sier Guldvog. Hvorfor har vi da ikke kjøpt inn mer av denne medisinen? – De regionale helseforetakene har så langt kjøpt inn nær 1300 behandlinger med Sotrovimab til norsk spesialisthelsetjeneste. Den første leveransen av antistoffet til Norge kom i desember 2021 og behandlingen er alt tatt i bruk ved norske sykehus, skriver viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst, Jan Frich til VG. Det FHI regner på, er hvor mange innleggelser de tror kan komme med corona som hovedårsak. Etter at varianten dukket opp i november har den spredt seg som ild i tørt gress, og det er nå godt etablert at den er minst dobbelt så smittsom som delta. FAGDIREKTØR I HELSE SØR-ØST: Jan Frich skriver i en e-post til VG at de regionale helseforetakene bestilte antistoffmedisiner på samme tidspunkt som andre europeiske land. Foto: Mattis Sandblad / VG Verdens helseorganisasjon skriver i en rapport, som ble publisert i januar, at Sotrovimab gir en betydelig reduksjon i risikoen for sykehusinnleggelse. Med omikron som sprer seg raskere, har det allerede blitt flere av disse pasientene.

De anbefaler dermed at medisinen gis til pasienter med høy risiko for sykehusinnleggelse, noe Frich også understreker. Den kalles BA. – Sotrovimab er primært godkjent og anbefalt brukt tidlig i sykdomsforløpet for å forebygge sykehusinnleggelser hos pasienter med mildt til moderat sykdom. Det vil gi en vesentlig merbelastning på sykehusene det også, sier Guldvog. Men en slik bruk av medisinen må Helsedirektoratet kommentere på, skriver han. HELSEDIREKTORATET: Johan Torgersen sier til VG at Sotrovimab skal vurderes. Guldvog understreker samtidig at de eksakte tallene er usikre, og vil ikke legge for stor vekt på dem. Det er påvist rundt 100 tilfeller av BA. Foto: Terje Pedersen / NTB Divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Johan Torgersen, sier til VG at Sotrovimab skal vurderes utenfor sykehusene.

– Helsedirektoratet vil som en del av de nasjonale faglige rådene, vurdere om bruksområdet for Sotrovimab bør utvides til pasienter utenfor sykehus med mildt til moderat risiko for å bli lagt inn på sykehus, svarer divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Johan Torgersen. Det vil være håndterbart over en kortere periode. – Har Helsedirektoratet en strategi for innkjøp av antistoffmedisiner og for behandling av coronasykdom? – Vurdering av innkjøp av antivirale legemidler til bruk i primærhelsetjenesten er basert på anbefaling fra Helsedirektoratet og råd fra Folkehelseinstituttet, men Helse- og omsorgsdepartementet har tatt den endelig avgjørelsen på Norges deltagelse i felles EU-anskaffelser, svarer Torgersen. - Vi lurer på om den kanskje kan ha et enda større smittefortrinn enn omikron ellers. Ifølge Jan Frich bestilte de regionale helseforetakene antistoffet Regn-Cov (casirivimab og imdevimab), på samme tidspunkt som andre europeiske land. – Men dere tror ikke at det faktisk må strammes inn på grunn av overbelastning i intensivavdelingene nå? – Nei, vi tror ikke det. – Da dette legemiddelet ikke var formelt godkjent ble det avtalt at legemiddelet skulle leveres til Norge når slike godkjenning forelå, tentativ i mai 2021. Godkjenningen av legemiddelet trakk ut, og vi valgte til slutt å be om å få levert legemiddelet før godkjenningen var gitt. Samtidig er det en usikkerhet knyttet opp mot dette. Det er foreløpig ingenting som tyder på at BA.

Legemiddelet var tilgjengelig for utprøvende bruk i norske sykehus fra september 2021, skriver Frich. ENESTE ANTISTOFFET: Overlege ved Bispebjerg Hospital i København sier til VG at det Sotrovimab er det eneste antistoffer som virker på pasienter smittet med omikronvarianten. – Du sier at du tror helsetjenesten kan klare det. Foto: Privat To type antistoffer som brukes i Danmark – Det er spesielt to type antistoffmedisiner vi bruker i Danmark. - Ikke så sikkertEkspertene kan ikke forutse hvordan de nye variantene vil se ut. Den ene er en kombinert antistoff (Regen-Cov), mens den andre er Sotrovimab, som er den eneste som virker på omikron-pasienter, sier Stine Johnsen, overlege på lungeavdelingen ved Bispebjerg Hospital i København. Men spørsmålet er likevel: En av forutsetningene FHI legger inn i modellen, er at tiltakene har 30–50 prosent effekt i kontaktreduksjon. I Danmark er Sotrovimab forbeholdt høyrisiko pasienter med svekket immunsystem, for eksempel transplantasjonspasienter, kreftpasienter eller pasienter som behandles med kjemoterapi.

– Ikke-vaksinerte risikopasienter, for eksempel eldre pasienter eller pasienter med underliggende sykdommer kan også tilbys antistoffbehandling. Da kan trykket bli for stort, og det kan bli for voldsomt for kommunene å håndtere. - Det spekuleres i om viruset vil utvikle seg til mildere varianter, men det er ingen garanti for at dette vil skje. Men de får den kombinerte antistoffet Regn-Cov hvis de er smittet med deltavarianten. – Men den beste måten å unngå alvorlig sykdom er vaksinen, ettersom uvaksinerte har mye større risiko for alvorlig sykdom, sier Johnsen. Og hvis for mange havner i karantene eller må være borte fra jobb, blir det verre. Publisert: . Line Vold forklarer at det er usikkerhet knyttet til virusets videre utvikling.