Downs Syndrom Bioteknologi Etikk Abort

Downs Syndrom Bioteknologi Etikk Abort

En verden uten mennesker med Downs syndrom

En verden uten mennesker med Downs syndrom

23.05.2020 14:49:00

En verden uten mennesker med Downs syndrom

Stortinget er i ferd med å sende et signal om å at noen menneskeliv har lavere status enn andre. Det er ingenting progressivt ved det.

Den teknologiske utviklingen gjør det mulig å oppdage Downs syndrom enklere og tidligere. Og mønsteret er det samme overalt: En stadig høyere andel av svangerskapene der det oppdages Downs avbrytes. Resultatet av denne kombinasjonen gir seg selv. «Det du ender opp med er verden uten mennesker med Downs syndrom,» konkluderer Paul Root Wolpe, direktør ved senteret for etikk ved Emory University.

Politifolk over hele USA viser sin støtte til demonstrantene: – Dette er slik forandring begynner Mørket senker seg over Amerika «25 under 25»: Nå må vi snakke om rasisme, Norge

Vi har alltid hatt mennesker med Downs syndrom iblant oss – og det er et gigantisk paradoks dersom Downs-folket skulle forsvinne akkurat nå. Aldri tidligere har det vært bedre å bli født med Downs syndrom. Livsbetingelsene til mennesker med Downs har endret seg dramatisk. Det er noe ganske annet å ha Downs i dag enn for bare noen få tiår siden.

På begynnelsen av 1980-tallet var den forventede levealderen for personer med Downs syndrom bare 35 år i Norge. I andre land var den enda lavere. Nå, takket være medisinske fremskritt, er den forventede levealderen nesten doblet, til 60 år. Før døde unge mennesker med Downs av hjerteproblemer og en spesiell form for leukemi. Nå kan helsetjenesten behandle disse sykdommene.

Paradoksalt nok brukes den økte levealderen for mennesker med Downs syndrom som et argument for seleksjon. I BBC-dokumentaren «A World Without Downs» (2016), forteller en lege at siden mennesker med Downs syndrom nå lever så lenge, blir byrden for familien og samfunnet også ekstra stor.

Downs syndrom er ikke bare en medisinsk tilstand, det er også en identitet.Tiårets fremskritt for likestillingenI Norge, og de fleste andre vestlige land, måtte mennesker med Downs kjempe hardt for å få samfunnets anerkjennelse og aksept. Lenge ble mennesker med Downs syndrom avskrevet som «aandssvake», og var et tema for eugenikken og steriliseringslover. De ble plassert i institusjoner og ekskludert fra utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse.

I dag møter vi mennesker med Downs syndrom på en helt annen måte. Institusjonalisering og ekskludering er avløst av normalisering og inkludering. Kombinasjonen av økt forventet levealder og vektlegging av potensial og livskvalitet, har gitt mennesker med Downs en helt annen livskvalitet enn tidligere. Selv om man ikke skal romantisere utfordringene, er det på det rene at mange voksne lever selvstendige liv, med meningsfylt arbeid og et rikt sosialt liv. Mennesker med Downs syndrom bryter stadig nye barrierer på ulike arenaer.

Over lang tid har samfunnet hatt et tydelig prosjekt: Mennesker med Downs syndrom skal sikres likeverd og inkluderes i fellesskapet. De skal erfare verdighet, oppleve seg ønsket og kunne kjenne stolthet over sin identitet.Endringene i bioteknologiloven kan slå beina under dette prosjektet. Vi kan ikke på den ene siden si at personer med Downs er en berikelse og samtidig bruke store ressurser på å avdekke Downs syndrom under svangerskapet. Vi kan ikke gradvis utrydde Downs syndrom gjennom aktiv bruk av screening, og samtidig si til mennesker med Downs at de er ønsket i samfunnet.

AP: Lekkede dokumenter fra WHO viser at Kina holdt tilbake informasjon om coronaviruset Får vi en generasjon skoletapere? Trump til guvernører i lydopptak: – Dere kommer til å se ut som en gjeng idioter

Vi kan ikke si at «vi er for sorteringssamfunnet», og samtidig hevde at alle mennesker er likeverdige. Det henger ikke sammen. En systematisk leting etter Downs og stadig synkende fødselstall sender det motsatte signalet av anerkjennelse og aksept. Samfunnets budskap kan ikke misforstås: Det er noen menneskeliv som har mindre status enn andre. Det er ikke progressivt, men reaksjonært.

Hvordan vil livet for mennesker med Downs syndrom bli når de blir færre og færre? Hvordan vil det være å sette et barn med Downs til verden i et samfunn der regelen er at mennesker med Downs syndrom ikke blir født?Norge kan nå følge etter Danmark, som var det første europeiske landet som iverksatte systematiske undersøkelser for å oppdage Downs. Erfaringene derfra burde være en tankevekker. I Danmarks Radio-dokumentaren «Død over Downs» hevdes det at det siste barnet med Downs syndrom kan bli født innen 2030 dersom dagens trend fortsetter. Utviklingen hilses i stor grad velkommen.

I en undersøkelse utført av Danmarks Radio svarte seks av ti at det er «positivt at det blir født markant færre barn med Downs syndrom». Niels Uldbjerg, professor ved gynekologisk avdeling på Aarhus Universitetshospital, sa det er en «forrykende flott prestasjon» at antallet nyfødte barn med Downs syndrom nærmer seg nullpunktet.

Vi har alle en blindsone som kan gjøre det vanskelig å oppdage egne fordommer. Vår historie er full av eksempler på at vi, ofte ubevisst, har diskriminert de som er annerledes. De store fremskrittene i menneskets historie er ofte knyttet til de øyeblikkene hvor enkeltpersoner eller bevegelser har lykkes med å utvide vår forståelse av likeverd, likestilling og mangfold.

I forbindelse med 200-årsjubileet for den norske grunnloven fikk Marte Wexelsen Goksøyr, som selv har Downs syndrom, holde tale på en TV-sendt markering fra Eidsvoll. Med kongefamilien sittende på første benk, sendte hun en kraftfull appell til de fremmøtte, både på Eidsvoll og foran fjernsynsskjermene. «Norge har tatt mål av seg til å bli verdens mest inkluderende samfunn. Slik jeg ser det, lever vi i et ekskluderende samfunn (…) I vårt samfunn prøver vi å utrydde mennesker med Down syndrom (...) Igjen må jeg spørre: Hører vi ikke til?»

Vi skal lytte nøye når noen i vårt samfunn føler for å forsvare sin eksistens, og begynner å stille spørsmål ved om de hører til. Kanskje er det noe vi ikke får øye på i vår egen blindsone?

... men ikke glem Oslo! Protestene blir globale: Solidaritet fra krigsruiner til USAs demonstranter Tom Hagen i ny melding til motparten: Jeg vil betale Les mer: VG »

Det er ganske mange på Stortinget og i Regjeringen som rett og slett burde vært sparket herfra til evigheten. Skammelig. De med DS eller'anderledesbarna' er jo verdens vakreste mennesker, både på ut- og innsiden. Glade og snille, glad i mat, dyr og mennesker. 😍 Hjertet mitt skriker❤❤ ❤❤❤. DI PÅ STORTINGET MÅ NOEN TA TAK I EN DAG.

Slik blir årets eid-feiring: – Jeg tror det blir en minnerik dagDet har vært en annerledes ramadan i år som følge av coronavirus-pandemien. Slutten på fastemåneden skal blant annet markeres med drive-in-fest. For alle oss andre blir det en helt alminnelig søndag. Og €rna er som vanlig på plass. Det hele begynner å ligne en tragedie. Hva er det med Erna og islam? Hun fremmer alltid deres feiringer, men våre skal forbigå i stillhet eller aller hels avlyses. Skam deg!!!

Solbakken tror spillernes mentale helse blir en stor utfordringTrener Ståle Solbakken (52) beskriver situasjonen i FC København som «merkelig» og er mest bekymret for de mentale utfordringene spillerne står overfor.

Norske strippeklubber har fått over en million i kontantstøtteNorges mest kjente strippeklubber måtte stenge dørene på grunn av corona, men har overlevd takket være hjelp fra myndighetene. Nå får Erna Solberg (H) ros av veteraner i bransjen.

En bever har flyttet inn i FrognerparkenTorsdag ble turgåerne i Frognerparken overrasket av en bever som svømte rundt i bekken som renner gjennom hovedstadsparken.

Umulig å slutte å lese! Bokanmeldelse: «Dødslekene 4. En ballade om sangfugler og slanger»Ti år etter den fullendte «Hunger Games»-trilogien om fattigjenta Katniss Everdeen og hennes kamp mot et fascistisk styre, slippes fjerdeboka.

Nå skal tusenvis ta samme malariamedisin som Donald TrumpTo britiske prestisjeuniversiteter har satt i gang en studie hvor de skal teste to typer malariamedisin på 40.000 mennesker. Neppe. Den er på resept