En ny samfunnskontrakt etter coronapandemien

En ny samfunnskontrakt etter coronapandemien

08.04.2020 17:06:00

En ny samfunnskontrakt etter coronapandemien

Er det én ting coronakrisen har lært oss – så er det verdien av sterke fellesskap og et rettferdig skattesystem. Det er nettopp denne samfunnskontrakten som nå sender 20 milliarder i måneden til et nedstengt næringsliv.

nestleder i ArbeiderpartietIkke siden andre verdenskrig har solidaritet og samhold vært viktigere i det norske samfunnet. Med over 400 000 arbeidsledige, et helsevesen under enormt press og flere livsverk som står i fare for å forsvinne over natten, har vi vært nødt til å finne sammen.

Du er ikke nødvendigvis idiot om du er skeptisk til vaksiner. Men du er smittsom. Politifolk over hele USA viser sin støtte til demonstrantene: – Dette er slik forandring begynner Mørket senker seg over Amerika

Men gjennom krisen må vi også hele veien feste blikket på mål: Hva slags Norge vil vi være når krisen er over?Grunnlaget for å kunne stå sammen i fremtidige kriser bygges nå. Viljen til å ofre noe for fellesskapet er større dersom den sosiale kontrakten er til fordel for alle. Hvis noen grupper føler at de gir mer enn de får, svekker det viljen til å stå sammen. Da kjemper man heller hver for seg, for sin egen helse og sin egen private økonomi.

Derfor har det vært en styrke for håndteringen av coronapandemien så langt, at et bredt flertall på Stortinget har kunne utforme mange av de økonomiske tiltakene. Det gir folk og bedrifter forutsigbarhet.Frykter bedrifter vil misbruke krisehjelp

Dette er noe av grunnen til at vi i Arbeiderpartiet har påpekt at vi gjennom krisen ikke bør legge oss på en linje som sosialiserer tap og privatiserer gevinst – slik at tap er noe som fellesskapet skal bære, mens gevinst forsvinner ut i private lommer.

Derfor har vi vært opptatt av å sette grenser for utbytte, lederlønninger og styrehonorarer i arbeidet med kriselån, statlige garantier og kontantutbetalinger for bedriftene. Styrken i krisehåndteringen har nettopp vært fellesskapet: Da må vi ikke uforvarende ende opp med å svekke dette.

Tilliten mellom innbyggerne, og overfor myndighetens håndtering, handler også om at vi stoler på at alle ansvarlige gjør det de kan for å redde helsa til folk og trygge økonomien til landet. Da må rause ordninger følges opp av rettferdige tiltak for å sikre at pengene går til det de skal.

Coronapandemien har potensial til å forrykke denne hårfine balansen.Fra Stortinget har vi gitt helsevesenet blankofullmakt til å håndtere krisen. Vi har økt utbetalinger for de permittere, og vi gir bedrifter direkte støtte for å overleve. Alt for å gjøre de umåtelig store påkjenningene mange nå står overfor, litt mindre krevende. Ingen skal stå alene i coronakrisen, men likevel er det betimelig å spørre – er vi alle i samme båt?

AP: Lekkede dokumenter fra WHO viser at Kina holdt tilbake informasjon om coronaviruset «25 under 25»: Nå må vi snakke om rasisme, Norge Store bedrifter tar oppgjør med rasisme i USA

Fellesskap i coronaens tidNedstengingen av samfunnet og de økonomiske konsekvensene rammer hardest hos dem som har minst fra før. En fersk rapport fra Frischsenteret viser at coronakrisen rammer bredt, men at risikoen for oppsigelse eller permittering er klart større for arbeidstakere med lav inntekt, lav utdanning og bakgrunn fra familier med lav inntekt.

Samtidig som flere hundre tusen jobber innen butikk- og salgsarbeid, reiseliv og transport forsvant over natten, begrenser de negative effektene seg for mange yrkesgrupper med høy utdanning til en irriterende arbeidshverdag fra hjemmekontor. Og hva verre er – yrkesgrupper med lav inntekt som fremdeles kan jobbe, risikerer helsa for oss andre. Det er helsearbeidere, renholdere og butikkansatte.

Selv om de økonomiske tiltakene for økonomien er nødvendige, bidrar tiltakene til å forsterke de skjevfordelte byrdene. Sentralbankens lave rente er til størst fordel for den samme gruppen som nå jobber hjemmefra. Boliglånet blir billigere. Sparingen til dem som er bemidlet fra før, kan øke. En rausere dagpengeordning og midler til kompetanseheving for de permitterte er en god start, men neppe nok for å korrigere for skjevfordelingen av byrder som nå oppstår. På sikt kan situasjonen forverres når det knaker i sammenføyningene i det som nå i flere år har vært et kronisk underfinansiert helsevesen.

Summen av dette er at det venter en stor oppgave på oss på den andre siden. Arbeiderpartiet har allerede gjort det klart at vi vil lage en gjenreisingsplan, der staten tar en aktiv rolle, og der målet er arbeid til alle. Investering i utdanning og helse må sidestilles med investeringer i næringslivet.

På lik linje med at vi må gjøre alt vi kan for å redde økonomien og arbeidsplassene, må vi gjøre alt vi kan for at arbeidsmarkedet blir mindre usikkert. Det betyr at vi ikke kan gå tilbake til den normalsituasjonen vi var i før krisen, der usosiale kutt og skattereduksjoner var hverdagskost. Lavere formuesskatt og lavere arbeidsavklaringspenger hører ikke hjemme i samfunnet post-korona.

Om noe så viser krisen at vi trenger sterkere sosiale ordninger, mindre økonomiske forskjeller og en stat som er sterk nok til å bære oss alle. Da trenger vi også at alle får mulighet til å bidra til fellesskapet, ved at terskelen inn til arbeidslivet senkes og tryggheten i arbeid styrkes gjennom sterke fagorganisasjoner og flere faste, hele stillinger.

Får vi en generasjon skoletapere? Trump til guvernører i lydopptak: – Dere kommer til å se ut som en gjeng idioter ... men ikke glem Oslo!

Annerledeslandet Sverige: Her er de kongelige ute blant folkJeg håper at når krisen er over, så husker også de største tilhengere av skattekutt verdien av sterke fellesskap, et fellesskap som er betalt for gjennom rettferdige skatter. At de husker at vi gjennom flere tiår har sørget for at felles naturressurser er i felles eie, slik at avkastningen på dem kommer oss alle til gode. Og ikke minst, at de husker betydningen av at staten tar en aktiv rolle for å øke aktiviteten i norsk økonomi, gjennom økt pengebruk, fordi markedet ikke kan håndtere en slik krise alene.

For at dette skal være mulig også ved neste krise, må vi forvalte fellesskapets midler på en måte som utløser fellesskapets tillit: Slik at det kommer alle til gode, folk i hele landet og små og store bedrifter som ellers ville hatt en sunn økonomi – og ikke slik at det går til å øke det private forbruket til noen få.

Les mer: VG »

Sant,och på tiden.

Rekordlav drivstoffpris: - Slike tall er det lenge siden vi har sett maken tilDrivstoffprisene har falt kraftig de siste ukene og er nå på et nivå godt under det vi lenge har vært vant til. Som mandag ettermiddag i Vestby, sør for Oslo. Der var det samme pris hos Esso og Cirkle K som ligger på hver sin side av E6. Fra 13,06 kroner for én liter bensin, diesel var helt nede i 11,99 kroner literen. - Slike tall er det lenge siden vi har sett maken til. Tidligere i vinter var vi oppe i 17-18 kroner for en liter bensin, diesel litt lavere. Var 10.89 her i hele går 10.75 i Trondheim

«Dette er virkelig ikke bra» – slik var det interne dramaet i UD da smittevernutstyr ble stoppet på grensenMidt i mars ble trailere med kritisk medisinsk utstyr på vei til Norge stanset på svenskegrensen. Avtalen Norge inngikk med EU for å løse problemet, beskrives som uheldig i et internt UD-dokument.

Debatt: – Folk som trur nett­undervisning er dårleg undervisning, tek feilDebatt: – Folk som trur nettundervisning er dårleg undervisning, tek feil

Slik er Tysklands plan for å gjenåpne landetI Tyskland utarbeides det en liste tiltak som skal gjøre det mulig å åpne landet fra lockdown om to uker, melder Reuters.

Økonomene er splittet før oppdaterte virustiltak: – Vi har ikke penger til å fortsette i to årRegjeringen skal denne uken avgjøre om de drastiske virustiltakene i Norge skal mykes opp etter påske. Økonomene er splittet i synet på om det er best å åpne opp eller stenge ned ytterligere.

Honor Blackman «Pussy Galore» er dødSkuespilleren mest kjent som «Pussy Galore» i James Bond er død, 94 år gammel.