Ytringsfrihet Hatkriminalitet Høyesterett Rasisme Grunnloven

Den viktige, men kompliserte rasismeparagrafen

Den viktige, men kompliserte rasismeparagrafen

12.05.2021 15:13:00
Ytringsfrihet Hatkriminalitet Høyesterett Rasisme Grunnloven

Den viktige, men kompliserte rasismeparagrafen

I stedet for flere diskusjoner om å fjerne straffeloven § 185, er det på tide at kreftene settes inn på å øke kunnskapen om paragrafen og dens grenser for straffbare hatefulle ytringer.

Foto: Tom Henning Bratlie/Cappelen DammÉn av fire nordmenn mener at det bør være greit å ytre rasistiske meninger i offentligheten så lenge man ikke oppfordrer til vold. Det er en av konklusjonene etter at Institutt for samfunnsforskning har prøvd å finne ut hvordan befolkningen forholder seg til ytringsfrihetens grenser. Funnet baserer seg på spørreundersøkelser gjort i høst, og den viser at aksepten for rasistiske ytringer er omtrent uforandret sammenlignet med tilsvarende måling for fem år siden.

Avgjort: Nei til norsk boikott av Qatar-VM 14-åring med Downs syndrom ble utelatt fra årbok NFF-utbetaling til Mollekleiv for Qatar-rapport: 400.000 kroner

Fjorårets mange Black Lives Matter-markeringer verden over og de mange etterfølgende vitnesbyrdene om vonde opplevelser med rasisme her i Norge, ser ikke ut til å ha hatt noen effekt på den fjerdedelen av befolkningen som mener at rasistiske ytringer har en plass i offentligheten.

Det er foruroligende. Ikke minst fordi dette skjer i en periode der myndighetene har lagt ned betydelige krefter i kampen mot hatefulle ytringer. Erna Solbergs regjering signaliserte i 2015 at denne kampen var en prioritert oppgave, og i november 2016 presenterte de en strategi på feltet. Året etter ba Riksadvokaten landets politi om å være ekstra oppmerksomme på hatefulle ytringer. headtopics.com

Geelmuydens modige erkjennelseMålet om mer trøkk på hatefulle ytringer er flere ganger gjentatt av påtalemyndigheten og Politidirektoratet, og resultatet har vært mer etterforskning av ytringer i grenselandet mot det straffbare, og dermed flere tiltaler.

Stortingets syn på hatefulle ytringer finner man i straffeloven § 185. Mens ytringsfriheten gjør at vi på må tåle skarp og til og med smakløs motstand for våre meninger og det vi står for, er det ifølge paragrafen straffbart å «true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres» etnisitet, hudfarge, religion, kjønnsidentitet, seksuelle orientering eller nedsatte funksjonsevner.

I min nye bok forsøker jeg å forklare hva hatefulle ytringer er og hvorfor de er skadelige for individer, grupper og samfunnet. I tillegg til det åpenbart vonde i å være mottaker av stygge karakteristikker om ens person, herkomst, utseende, legning og liknende, handler kampen mot hatprat også om noe større enn den enkelte episode. Hets og grumsete språk kan skade storsamfunnet på flere måter. Grov sjikane kan nøre oppunder frykt og piske opp hat mot enkeltgrupper, og hatefulle ytringer kan gjøre at enkeltgrupper velger å trekke seg tilbake.

Om mange vegrer seg for å delta i den offentlige debatten, svekkes både ytringsfrihet og demokrati. Derfor er det viktig at vi kjenner til straffeloven § 185, dens innhold og formål, og hvor grensene for straffbare ytringer går – slik at vi kan holde oss på riktig side av grensen og sammen legge til rette for et bedre ytringsklima. headtopics.com

Italia vinner sjarmprisen Munch og kulturkrigerne Landslagssjefen etter Iversens bragd: – Jeg syns synd på Emil

Samtidig tyder mye på at vi ikke har tilstrekkelig kunnskap om straffeloven § 185. At én av fire nordmenn mener rasistiske ytringer er greit, er en indikator på dette. Et tilsvarende tegn finner man i en fersk evaluering av regjeringens strategi mot hatefulle ytringer. By- og regionforskningsinstituttet NIBR har funnet ut at det er i politi og rettsvesen man har fått økt bevissthet om tematikken, mens regjeringens strategi har hatt begrenset betydning i arbeidslivet ellers.

Stemmer for de sårbareDa Stortinget i november 2020 vedtok å ta inn kjønnsidentitet og -uttrykk som del av § 185, ble det også votert over et alternativt forslag om å oppheve paragrafen. Dette ble nedstemt av samtlige partier utenom forslagsstiller Frp. Den klare linjen i Stortinget er et signal om at heller enn flere debatter om paragrafens eksistens, er det nå på tide å jobbe for å gjøre ordlyden mer forståelig og finne måter for hvordan øke befolkningens kjennskap til lovteksten.

Denne henstillingen rettes herved til Ytringskommisjonen, som er i full gang med å vurdere tiltak for å fremme en åpen og opplyst offentlig samtale, og som skal ha klar sin utredning i mars neste år. Forhåpentligvis vil kommisjonen bruke den gjenstående tiden til å diskutere hvordan straffeloven § 185 kan bli et enda sterkere våpen mot hets og sjikane.

Oppfordringen om å styrke informasjonsarbeidet går også til politi og påtalemyndighet. Dette er etatene som forvalter regelverket, og samfunnet har mye å tjene på at de deler og sprer sin kunnskap, ikke minst inn i skolevesenet. Mediene kan også spille en viktig rolle ved å informere bedre, noe som blant annet krever tilstedeværelse i domstolene og presis rapportering. headtopics.com

Det motsatte var tilfellet i dekningen av høyesterettssaken som endte med at en eldre kvinne ble dømt for å ha kommet med hatefulle ytringer mot samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali.Lovbruddet, slik det ble gjengitt av flere medier (og fortsatt blir det), var at kvinnen hadde kalt Ali for «korrupt kakerlakk». Realiteten er at den 71 år gamle kvinnens brudd på straffeloven § 185 var å poste «Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk» på en Facebook-tråd der en rekke grove og dehumaniserende karakteristikker ble rettet mot Ali.

Mangelfull og unøyaktig journalistikk gjør det ikke akkurat enklere for folk å skjønne hva som er lov og rett. Her må vi journalister skjerpe oss.Kampen mot hatefulle ytringer må kjempes hver dagLandets justispolitikere og -myndigheter bør ta en nærmere titt på utformingen av § 185. Selv om jeg er dypt uenig i de fleste av argumentene til motstanderne av paragrafen, har de rett i at det ikke er lett å bli klok på lovens ordlyd. Lovgiveren kan hente noen tips fra rettspraksisen. Dommene på området preges nemlig av pedagogiske fremstillinger.

Hummels slår tilbake mot Schweinsteigers «klumsete»-kommentar Laveste valgdeltakelse på over 50 år i Frankrike Toryenes tidligere leder langer ut mot Johnson

Høyesterett behandlet denne typen saker tre ganger i fjor og i alle tre dommene trekkes det opp relativt forståelige grenser mellom straffbare og straffrie ytringer. Dommen om ytringene mot Sumaya Jirde Ali er anbefalt lesning, og da spesielt det som handler om skillet mellom ytringer om et emne/en sak og ytringer om personer. I Høyesteretts klare argumentasjon kommuniseres regelen godt.

Dersom tilsvarende forklaringer blir folkeopplysning eller om noe av grenseoppgangen finner sin vei inn i lovteksten, tas det viktige steg på veien mot et bedre ytringsklima.Eller som målet er beskrevet i regjeringens politiske erklæring mot hatefulle ytringer: Et åpent, fredelig og inkluderende samfunn der alle føler tilhørighet.

Les mer: VG »

‎Lunsj med Lars on Apple Podcasts

‎News · 2021

Svenske tilstander. Den rareste artikkelen jeg har lest på lenge. Artikkelforfatter ser ut til å tro at om folk skjønner at noe er gjort ulovlig blir de enig i lovens premisser og virkemåte, og vil endre mening?!?!?! Ler meg skakk Paragrafen blir misbrukt grovt og har vage, elastiske formuleringer som gir stor fleksibilitet for myndigheter til å begrense borgernes ytringer. Kort og greit, det hører ikke hjemme i en moderne rettstat som skal være av folket og for folket.

Får 18 millioner til film om QuislingNorsk filminstitutt gir 18 millioner i produksjonstilskudd til den første spillefilmen om Vidkun Quisling. Boken er skrevet rett etter krigen. Er han verdt det? Neppe!

Stacey Abrams-thriller blir TV-serie etter budkrigDet blir TV av den nyeste boken fra tidligere guvernørkandidat Stacey Abrams.

Bodø/Glimt henter spiss fra OBOS-ligaenDen regjerende seriemesteren er enig med Strømmen om en overgang.

Israelsk kommentator: – Vår dumskap og arroganse årsak til at dette skjerDen kjente israelske kommentatoren Gideon Levy mener Israel har mye av skylden for eskaleringen i konflikten. Kunne ikkje vore meir samd. Blir det endeleg ein omfattende boykott no 🧐 Det eneste isreal vil er å ha en unnskyldning for å utrydde palestinere. Vi syntes synd på jødene etter andre verdenskrig, men nå viser jødene seg fra en side de lærte av tyskerne. Men ingenting vil skje fra FN sin side så lenge USA fortsetter sin støtte til Israel.

Brann prøvde å signere Bråtveit - avtalen gikk i vaskenDen norske målvakten var sterkt ønsket i Bergen.

Svakere fra Salmar, men slår forventningeneSalmar leverer svakere driftsresultat for første kvartal enn på samme tid i fjor, men slår analytikernes forventninger.