De fleste tiltakene kan nå trappes ned

FHI mener at de fleste tiltakene nå kan trappes gradvis ned over kort tid uten at det i et lengre perspektiv gir betydelig økt sykdomsbyrde.

26.01.2022 17:37:00

FHI mener at de fleste tiltakene nå kan trappes gradvis ned over kort tid uten at det i et lengre perspektiv gir betydelig økt sykdomsbyrde.

FHI mener at de fleste tiltakene nå kan trappes gradvis ned over kort tid uten at det i et lengre perspektiv gir betydelig økt sykdomsbyrde.

Les mer: Dagbladet »

Det kommer fram i en ny risikorapport om omikronvariantens spredning i Norge fra i dag og fram til mars.. Tiltakene med størst tiltaksbyrde for barn og unge bør fjernes først, skriver FHI.. - Problemet med epidemien nå er i hovedsak den akutte sykdomsbyrden og belastningen på sykehus og helsetjenesten i kommunene samt andre viktige og kritiske tjenester i samfunnet som følge av personellfravær, skriver FHI.. Omikronvariantens spredningsevne er så stor at å skulle bremse den betydelig vil kreve svært strenge tiltak over tid, ifølge rapporten.. Flere vurderingerFHI mener denne vurderingen endrer en rekke premisser for den videre håndteringen.. I rapporten peker de blant annet på at fordeler og ulemper ved, og forbedringen av, følgende tiltak bør vurderes:. - Rådet om å være hjemme ved selv milde symptomer som kan indikere covid-19, fører til et stort sykefravær og dermed belastning på virksomheter og tjenester, herunder helsetjenestene og skolene. Det er de som har symptomer selv og foresatte til barn som har symptomer, som står for fraværet.. - Plikten til isolering etter påvist smitte, selv for asymptomatiske, står for en stor del av det epidemirelaterte fraværet.. - Rådet om jevnlig testing av barn i barnehager og skoler kan nok bidra til å bremse epidemien litt, men medfører også at mange barn med små eller ingen symptomer må isoleres. I tillegg blir det vedvarende oppmerksomhet om smitte og sykdom i skolen, og mange barn synes prøvetakingen er ubehagelig.. - Neppe forholdsmessigDet er neppe forholdsmessig eller fornuftig med sterke tiltak på ubestemt tid uten klare tanker for hva som skal til for å avslutte tiltakene, skriver instituttet videre.. - Tiltakenes effekt er imidlertid ikke å fjerne et problem, men ta bort en bølgetopp og redusere det samlede antallet smittede, men da utsettes problemet. En kraftig undertrykkelse av epidemien nå kan altså føre til en tilsvarende stor epidemi seinere i vår.. Instituttet understreker også at de ikke kjenner til noe nært forestående gjennombrudd som kan endre håndteringen av epidemien fullstendig, og som kan begrunne å holde epidemien under sterk kontroll fram til dette gjennombruddet.. To forholdHåndteringen gjennom vinterbølgen dreier seg dermed om å balansere mellom to forhold, konkluderer FHI:. 1) La smitten spre seg slik at tiltak unngås og stadig flere med lav risiko blir smittet nå (i stedet for seinere) og dermed får økt robusthet mot alvorlig sykdom.. 2) Bremse bølgen med minst mulig inngripende tiltak sånn at den samtidige sykdomsbyrden og belastningen på helsetjenesten og samfunnet ikke blir for stor.. - En større vinterbølge nå kan være gunstig fordi flere da vil blir smittet mens de har god immunitet etter oppfriskningsdosen. Flere hundre tusen mennesker kan ha fått en kraftigere beskyttelse mot alvorlig sykdom når bølgen er over.. Tre-fire millioner smittedeFHI skriver i rapporten at vinterbølgen med omikron vil forsette å øke i Norge i enda noen uker, og mener toppen kan komme i siste halvdel av februar eller første halvdel av mars.. - Vi anslår basert på scenarioer fra modellering at vinterbølgen vil kunne smitte tre-fire millioner mennesker, hvorav tolv-tretten tusen må på sykehus. Jo lenger tiltak beholdes, jo lenger varer epidemien. Nytten av tiltak er å redusere bølgetoppen, men bare i liten grad å redusere antall smittede til sammen.. Avhengig av tiltaksnivå, anslår FHI at det kan bli 25 til 300 nye innleggelser på sykehus, og at 40 000 til 125 000 nye smittetilfeller kan registreres daglig.. I tillegg mener FHI at det kan bli 300 til 1000 samtidig inneliggende og under 175 samtidige pasienter på respirator.. - Ventet utviklingI FHIs ukesrapport for uke tre, altså forrige uke, skriver instituttet at det så langt er rapportert om 281 nye pasienter innlagt på sykehus. 50 prosent av dem er innlagt med coronaviruset som hovedårsak.. FHI presiserer i rapporten at antallet innleggelser for covid-19 nå øker for første gang på fem uker.. Det er imidlertid ventet på grunn av kraftig økning av smitte i samfunnet.. - Likevel er det nå en veldig lav andel av meldte tilfeller som legges inn på sykehus for covid-19, sannsynligvis fordi omikronvarianten gir mindre alvorlig sykdom og flere er godt beskyttet gjennom vaksinasjon, skriver de.. Den største økningen av sykehusinnlagte var i aldersgruppen 30-44 år.. Totalt er det foreløpig meldt 117 477 tilfeller av covid-19 i uke 3, som vil si en økning på 62 prosent fra uke 2 og en økning på 154 prosent fra uke 1..