Nordmenn har et anstrengt forhold til unioner. Unionene med Danmark og Sverige ble lenge sett som forsinkende for Norges «naturlige» nasjonale og demokratiske utvikling, og attpåtil brukt som argument mot EU-medlemskap – som i seg selv har splittet landet.
Demokrati og fred var allikevel ikke en uunngåelig historisk kurs for Norge. Å tro det er å gjøre seg en bjørnetjeneste, for ingen av delene kommer av seg selv. Samtidig er det heller ikke slik at nordmenns skjebne til enhver tid har ligget i egne suverene hender. Slik stormaktene gjorde at merkeårene 1814 og 1905 gikk som de gikk, var de også på banen da skandinavisk union ble høyaktuelt i 1864.
Så hvorfor forente ikke stormaktene Skandinavia? Frankrike og Storbritannia ventet først på hverandre, men uenigheter gjorde at de ble ventende på Sverige og Norge i stedet. Hvis Sverige-Norge gikk til krig på dansk side, ville de også gjøre det. Så skulle Skandinavia samles ved forhandlingsbordet, slik Bismarck var åpen for. Dette var også Danmarks mål.
Sommeren 1866 behøvde imidlertid ikke De Geer og Bismarck skandinavismen mer. De Geer fikk gjennom reformen uten motkrav, mens Bismarck slo Østerrike og holdt Russland i ro uten skandinavisk hjelp. I mellomtiden hadde danske toppolitikere – med forbindelser til både Karl XV og Bismarck – lagt revolusjonsplaner for å bli kvitt det nye danske kongehuset til fordel for Karl XV. Planene var så radikale og fremskredne at norske skandinavister ble nervøse.
Norge Siste Nytt, Norge Overskrifter
Similar News:Du kan også lese nyheter som ligner på denne som vi har samlet inn fra andre nyhetskilder.