Albumanmeldelse Michael Krohn «Party»: Rolig alene hjemmefest

Albumanmeldelse Michael Krohn «Party»: Rolig alene hjemmefest

27.11.2021 15:10:00

Albumanmeldelse Michael Krohn «Party»: Rolig alene hjemmefest

Michael Krohn går inn i livets nachspiel med å fikse ungdommens party.

Publisert:Nå nettoppEt stykke ut på nittitallet ble deLillos, DumDum Boys, Jokke & Valentinerne og Raga Rockers forherliget til «De fire store». Altså like kanonisk som Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie. Om det er en betegnelse som står seg, skal vi ikke diskutere her. Men det er i så tilfelle Raga Rockers som er kvartettens Jonas Lie.

Av ulike årsaker har ikke Michael Krohns tekster og riff hatt samme varige, brede nedslag som de tre andre. Med få unntak har Raga Rockers blitt musikk for de som vokste opp med den. Det er ingenting i veien med det:Skotske Teenage Fanclubhar innsett det samme, at fansen følger dem ut livet. Men at det ikke kommer så mange nye til.

Raga Rockers har da heller ikke gitt ut noe siden 2013. Frontfigur og band-«eier» Michael Krohn (Quizspørsmål: Rams opp på noen andre bandmedlemmer i Raga)jobber seg derimot gjennom låtkatalogenog gir gamle sanger ny drakt. headtopics.com

Elden Ring-presentasjon viser enda mer av det kommende spillet

Om dette har samme begrunnelse som Taylor Swift sine nyinnspillinger er uvisst – og egentlig uinteressant. 62-åringen Krohn fremstår ikke som han har noen videre agenda eller plan i bunn. Han vil bare forbedre fortiden.Derfor finnes for eksempel flere nyinnspillinger av både «Radiator» og «Litt av en gjeng», spilt inn med et knapt års mellomrom finnes der ute. Nå foreligger også «Rock’n’roll Party» (1990), omdøpt til «Party».

Albumet har fremdeles sine svake øyeblikk, så som i «Sult», «Nede ved sjøen» og «Nerver». Det gjør ingenting. Mer dumt er det at Raga-bassist Livio Aiello ikke er kreditert for oppfølgeren til «Maskiner i Nirvana»-instrumentalen «Aiellos Riff», «AR2».

De stillegående, men likevel akkurat passe hardtbitende arrangementene løfter samtidig de sterkeste øyeblikkene. Samtlige låter har fått mer av det melankolske draget som kun kombinasjonen av Krohns varme vokal og snålfine tekster mestrer. Spesielt «Borte nå», «Fall bakover» og «Høydepunkt» tas til nye høydedrag.

Stranger of Paradise disker opp mer brutal Final Fantasy-action

Tittellåten har fått et nedtonet arrangement der den som synger ikke nødvendigvis er med på festen. Åpningslåten, som opprinnelig het «Intro» er omdøpt til mer presise «Oppvekst». «Noen å hate», det nærmeste Raga Rockers har vært å bryte populærmusikkoverflaten, headtopics.com

er ikke like ubehandlet pønkete, men fremdeles uhyggelig skummel.Kohn synger like bra som han gjorde for over 30 år siden. Til tider bedre. Og i motsetning til 1990-utgivelsen er ikke trommene mikset helt lengst fremme i lydbildet.Selvsagt tror ikke verden at den trenger denne utgivelsen. At den er helt unødvendig. Men det er ikke alltid det man tror man trenger er det man skal ha.

Les mer: VG »