Stortinget må ta større plass

Smittevernloven ble skrevet i «fredstid», uten moderne erfaring med pandemi i Norge. I pandemiens første fase har det vært høy oppslutning om tiltakene. Samtidig har myndighetene i økende grad blitt kritisert for vurderingene av forholdsmessighet. Basert på erfaringene så langt, trenger vi nå en mer overordnet og prinsipiell diskusjon om grensene for statens makt under en pandemi.

Og hvem skal ta beslutningene, på hvilket grunnlag? Å gi Stortinget en større rolle kan være både tillitsbyggende nå og gjøre oss bedre i stand til å forankre pandemipolitikken mer demokratisk i framtida.

Fordi pandemien strekker ut i varighet, bør Stortinget diskutere prinsipielt hvilke friheter innbyggerne har som selv ikke smittevernhensyn kan trumfe, hvor lenge kan smitteverntiltak tilsidesette rettigheter, og hvilke prinsipper og avveininger som gjelder nå som corona ser ut til å vare lenger enn først antatt.

Det er Stortinget som regulerer alle rammer for bruk av makt som gjøres i Norge, også beskyttelsen av mindretallets rettigheter.

Smittevernloven stiller krav om at tiltak skal være «forholdsmessige» – men i stor grad er vurderingene av forholdsmessighet under coronapandemien gjort av Helsedepartementet. Det er ikke gitt at Stortinget gjør samme vurderinger av forholdsmessighet etter en grundig debatt, som de vurderingene Helsedepartementet har gjort.