Til og med Espen Nakstad har gitt klarsignal til å dra på julebord, selv om Helsedirektoratet har avlyst sitt eget.

– Det viktigste med julebordet er selvsagt å ha det gøy og slippe seg litt løs, og det er lett å forstå at mange har behov for dette nå, sier Fredric Holen Bjørdal. Han er advokatfullmektig i Øvrebø Gjørtz AS.

Til tross for at mange nordmenn i disse dager gjør finstasen klar til det første julebordet siden 2019 ber Bjørdal folk tenke seg om.

FIKK DU MED DEG DENNE?

Kjøreregler

– Vi har sett mange eksempler på julebord som ikke ble like trivelige verken der og da eller dagen derpå. Derfor er det noen viktige kjøreregler en ikke bør glemme selv om slipset skulle finne på å flytte seg fra nakken til pannen, sier Bjørdal.

Han og kollegene forbereder seg nå på de sedvanlige etterspillene fra alle landets julebord. For det er ikke bare hodepine og lavt energinivå som kan være konsekvensen av et julebord som går over styr.

Dette er de groveste sakene fra norske julebord.


Fredric Holen Bjørdal trekker fram disse sakene når han blir bedt om å liste opp de verste historiene fra norske julebord.

  • En teamleder mistet jobben i 2009 for å ha kjøpt drikke på firmaets regning under julebordet, og oppført seg seksuelt krenkende mot to 18 år gamle kvinner. Saken var oppe i lagmannsretten.
  • 2015: En mann ble dømt for å ha stukket en kollega minst 10 ganger med en saks, på julebordet.
  • 2002: En mann ble dømt for å ha stjålet lommebok og mobil til kollega på julebord
  • Lagmannsretten har også avsagt dom i et tilfelle der en ansatt fikk et knivsett i julegave på julebordet, for så å legge kniven mot halsen til sjefen og si noe om høyere lønn.
  • Dommen fra 2004 om puppequiz er også interessant. Her ble ikke den saksøkte dømt, men det ble på julebordet gjennomført en quiz der temaet var at de ansatte skulle gjette hvem sine bryster som gikk frem av de fremviste bildene. Det kan vel tenkes at saken hadde blitt bedømt annerledes i dag.

– Vi jurister ser at særlig saker med ulike typer trakassering melder seg etter slike fester. Selv om de fleste vet hvor grensen går og hvordan en skal oppføre seg, er det likevel viktig å ha klare retningslinjer, og lovverket er temmelig tydelig: Det er et klart forbud mot seksuell trakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet. Det samme gjelder andre typer trakassering og det vi kaller utilbørlig atferd, sier advokaten.

Bjørdal er klar på at julebordet ikke er et fristed for de store konfrontasjonene, og «ett glass for mye» ikke er fritaksgrunn for straff eller reaksjoner.

– Det er heller ingen god idé å bruke julebordet til å lufte ut frustrasjon, baksnakke eller kritisere medarbeidere eller sjefen. Nevnte sjef bør videre legge medarbeidersamtalen til et annet sted enn i baren, anbefaler Fredric Holen Bjørdal.

Politiets hilsen før julebordet: Et opphold her kan koste 10.000 kroner:


Kan bli alvorlig

Han sier at for arbeidsgiver er det også viktig å huske på at det er hen som har ansvaret for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, også på sosiale tilstelninger i jobbregi. I dette ligger det en forpliktelse til å si fra hvis det går for langt.

– Konsekvensene av å ha gått for langt på julebordet kan bli alvorlige. Alt fra skriftlig advarsel til utestengelse fra neste julebord, til oppsigelse i de verste tilfellene. Det forekommer også at strafferettslige reaksjoner blir aktuelle. For sjefer som ikke følger opp pliktene sine, kan det også bli aktuelt med erstatningsansvar i noen saker, advarer advokaten.

For den som blir utsatt for noe, eller ser noe som burde bli tatt videre, mener Bjørdal det greit å vite at du har muligheten til å varsle.

– Alle bedrifter med mer enn fem ansatte skal ha varslingsrutiner for alvorlige saker. Om du er usikker på om din sak er alvorlig nok til å varsle, vil jeg uansett anbefale å ta kontakt med tillitsvalgt eller en overordnet. I noen saker kan det også være en fordel å ta kontakt med noen med juridisk kompetanse på arbeidsrettslige problemstillinger, sier advokaten.

Politiet advarer

Også politiet advarer nordmenn som skal på julebord. De er ikke bare bekymret for det som skjer på selve julebordet, men også valgene som tas dagen derpå. Det anslås nemlig at det foretas om lag 140.000 ruspåvirkede kjøreturer hver eneste dag i Norge.

– For meg er det helt uforståelig at mange tusen sjåfører er villige til å sette eget og andres liv i fare hver dag, sier konstituert sjef for Utrykningspolitiet, Roar Skjelbred Larsen i en pressemelding.

Kjøring i ruspåvirket tilstand var en medvirkende faktor i 23 dødsulykker i 2020. Det er mer enn 1 av 4 ulykker med tragisk utfall.

Promilleregler og straff

  • Promillegrensen i Norge er 0,2
  • 0,2-0,5 promille: stort sett bot, men førerkortet kan ryke for en periode
  • 0,5-0,8 promille: bot og inndratt førerkort i 12-18 måneder
  • Hvis det har skjedd et uhell, kan inndragningen bli lengre. Dette gjelder selvsagt også med høyere promille.
  • Bøtene i promillesaker settes i forhold til inntekten til den som stoppes.

– Ruspåvirket kjøring kan føre til fatale konsekvenser, derfor er det et av politiets prioriterte kontrollområder med tanke på å forebygge alvorlige trafikkulykker, sier Skjelbred Larsen.

En undersøkelse YouGov har utført for forsikringsselskapet Frende viser at 1 av 3 har kjørt uten å vite om de er edru dagen derpå.

– Vi vet at antallet bookinger til julebordene har skutt i været og mange er klare for fest. Bestem deg før festen at du ikke skal røre bilen før du er edru igjen. Det kan fort bety at du skal holde deg unna dagen derpå også. Alkohol har overhodet ikke noe med bilkjøring å gjøre, sier Ytre-Hauge, som er fagsjef på motor i Frende.