DNB-sjef Kjerstin Braathen sier til Nettavisen at de ikke har satt markedsandeler som et særskilt mål, og hun opplever at DNB er attraktive og konkurransedyktige. På spørsmål om hvor viktig det er for Nordea Norge å ta markedsandeler, svarer adm. direktør Snorre Storset:

- Vi har en ambisjon om å vokse i Norge, som er et viktig marked for Nordea. Vi ser at oppkjøpene av Gjensidige Bank og SG Finans bærer gode frukter, og så lener vi oss på arbeidet med kundetilfredshet.

- Når det gjelder boliglån, har vi fortsatt ambisjon om å vokse med markedet. Innenfor sparing er ambisjonen å vokse mer enn markedet.

Les også: Ny svindelform brer om seg - kan tømme hele kontoen

Usikre kunder

Nordea tok gjennom tredje kvartal imot 12.300 nye privatkunder. Ved utgangen av kvartalet utgjorde samlede utlån i det norske privat- og bedriftsmarkedet 742 milliarder kroner. Det er en økning på 8 prosent fra tredje kvartal 2020.

- Hvem tar dere kundene fra?

- Vi tar en del kunder tilbake fra Sbanken, som er litt usikre på hva som skjer med banken. Ellers er det de vanlige konkurrentene, som sparebankene og DNB, svarer Storset.

DNB vil overta Sbanken, men Konkurransetilsynet har innsigelser. Endelig avgjørelse kommer 28. oktober.

Les også: Flere renteøkninger på gang: Syv av ti gir blaffen

Vinner i bedriftsmarkedet

Boliglånene i Nordea Norge økte i tredje kvartal med 6,2 prosent, omgjort til årlig vekst. De samlede utlånene i privatmarkedet er nå 379 milliarder kroner, 13 milliarder mer enn for ett år siden. Nordea har drøyt 12 prosent i markedsandel i utlån til personmarkedet.

Personmarkedsdirektør Randi Marjamaa sier markedsandelene svinger litt fra kvartal til kvartal.

Nordea Norge hadde i tredje kvartal en årlig vekst på 9,8 prosent i bedriftsmarkedet. Her tar storbanken markedsandeler. I privatmarkedet er veksten ifølge Storset mer på linje med totalmarkedet.

DNB har ifølge bankens egen utdypende regnskapsinformasjon kontinuerlig tapt markedsandeler på lån til personmarkedet siden 2012. Nordea Norge gir ikke ut slik informasjon som filial i Nordea-konsernet.

Les også: Kronen rett til værs - sjeføkonom vil stanse renteøkningene

Økte marginer

Mens børsnoterte DNB gir svært mye informasjon om inntjening og marginer, er det ikke mye vi får vite om inntjeningen på personmarkedet i Nordea Norge. Et sentralt tema er om bankene øker kundemarginene nå når Norges Bank setter opp styringsrenten.

- Vi har satt opp boliglånsrentene med 0,25 prosentpoeng og innskuddsrentene med 0,20-0,25 prosentpoeng og har fortsatt 0 i rente på transaksjonskonto, sier Marjamaa.

- Så da øker dere rentemarginen?

- Men vi satte aldri innskuddsrentene ned like mye da rentene falt i fjor, forsvarer personmarkedsdirektøren.

- Marginene innenfor personmarkedet preges av en sunn og god konkurranse som kommer kundene til gode, og de er stadig under press, fortsetter Marjamaa.

Les også: Tjener fett på boliglån - slik skviser bankene deg

Selvbetjening

De mer tradisjonelle bankene legger vekt på rådvinging, men de senere årene har disse bankene lansert helautomatiske selvbetjeningsbanker med standard listepriser til kundene. Eksempler på det er Bulder Bank (Sparebanken Vest) og Himla Banktjenester (Fana Sparebank).

- Vi investerte tidlig i autorisering av rådgivere innenfor sparing, og disse rådgiverne får hvert år påfyll av kompetanse, men også et område som bærekraft. I tillegg nyter vi godt av vår tilgjengelighet.

- Vi er en bank som gir personlig rådgivning og som har tilstedeværelse over hele landet. I tillegg har vi samhandlingskontorer med Privatmegleren.

- 50 prosent av dialogen med kundene skjer online, 50 prosent av kundene ønsker å ta fysisk kontakt med banken. Det har ikke endret seg så mye de seneste årene, forteller Marjamaa.

Rammer de unge

Boliglånsforskriften var et tema under tirsdagens boligkonferanse i regi av Finans Norge og Eiendom Norge. Flere pekte på at forskriften rammer sosialt skjevt, og at den er en stor inngripen i folks lånemuligheter. Boliglånsforskriften skal nå evalueres annethvert år.

- Trenger vi fortsatt denne forskriften?

- Den likner mye på kredittpolicyen vi har i Nordea, men det er fint at det er en fleksibilitetskvote der vi kan avvike fra kravene. Da kan vi hjelpe de som står i en litt vanskelig situasjon. De som kommer til kort, er dessverre de unge som vil inn i markedet, konstaterer Marjamaa.

- Ville Nordea ha lånt ut mye mer uten boliglånsforskriften?

- Det har hjulpet oss å ha et godt rammeverk, men det viktige i en dialog med kunden er å finne et riktig lån. Generelt har bankene hatt lave tap på boliglån, og med etableringen av gjeldsregisteret er det blitt en mer forsiktig vekst.

Godt varslet

- Frykter du smell for husholdningene fremover som følge av økte renter og de rekordhøye strømprisene?

- Nei, jeg gjør ikke det. Strømprisene varierer over tid, og renteendringene er godt varslet. Men det er klart dette er et tema i dialogen vi har med kundene om hvordan de innretter økonomien og hva de har i faste kostnader.

- Jeg opplever ikke at våre kunder er overrasket over de varslede rentehevingene. Gjennom pandemien har dessuten mange spart seg opp en buffer og kan trekke litt på den kapitalen, svarer personmarkedsdirektøren.

Nordea-konsernet har beholdt koronabufferen tilsvarende 6 milliarder norske kroner for å dekke uventede tap.

Lave konkurstall

- Vi kan få tilbakeslag og etterdønninger fra korona som vi ikke kjenner til. Men i Norge ser vi ingenting i våre kunders opptreden som vil gi oss store utfordringer fremover. Vi vet at konkursnivået var ekstremt lavt under koronapandemien, det gikk faktisk ned i fjor.

- Denne trenden har fortsatt hittil i år, selv om nivået tok seg litt opp i september. Men bruttonasjonalproduktet er trolig på et høyere nivå enn før pandemien startet, og ledigheten er kommet ned, sier Storset.

Den største utfordringen for bedriftene er ifølge Nordea-sjefen mangelen på arbeidskraft.