Mangelen på smidighet fra havnen er trist

Bergen prøver hardt å være en kulturby. Bergen Havn AS kan gjerne bidra litt.

Fra en Brann-kamp på Havrommet på Munkebryggen i vår. Nå må Havrommet kanskje stenge. – Munkebryggen er spesielt interessant som kulturarena, mener Frode Bjerkestrand.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av BTs kommentatorer og redaktører, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Kostebil eller kultur? Dette er egentlig et kuriøst, lite spørsmål som er i ferd med å utvikle seg til en stor symbolsak. Mens byrådet står litt tafatt og ser på.

Det siste året har bergenserne oppdaget at Skur 15 i C. Sundts gate, også kalt Munkebryggen, er et flott kultursted. Her har det vært alt fra Bondens marked til EM i fotball.

Nå nekter det kommunalt eide selskapet Bergen Havn AS å forlenge selskapet Havrommets leiekontrakt, fordi havnevesenet skal lagre kostebiler og annet utstyr der.

Les også

Frå fotballfest og konsert til lager for kostemaskiner. – Vi driv ikkje med kultur.

Saken kunne vært en sommerlig og lettbeint debatt, hadde det ikke vært for at den illustrerer et større problem:

Hvordan det offentlige, i en by som liker å fremstille seg som kulturvennlig, enkelte ganger hindrer bra tiltak og bra byutvikling på ren formalisme.

Det som har satt mest fyr i saken, og som bekrefter antakelsen i forrige avsnitt, er uttalelsen fra leder for drift og eiendom i Bergen Havn, Morten Albriktsen.

– Vi driver med havn, ikke kultur. Vårt mandat er å legge til rette for havnevirksomhet, ikke EM-sendinger og konserter.

Formelt sett har han rett. Men rent godviljemessig er budskapet nedslående.

Havnevesenet har i mange tiår vært en egenrådig og mektig aktør i Bergen. Men en strid om modernisering og svært verdifullt tomteareal, førte til en stor omstrukturering for noen år siden.

I mai 2019 ble havnevesenet endret fra å være et interkommunalt samarbeid, til å bli et aksjeselskap, eid av Bergen kommune og seks omegnskommuner.

«De viktigste oppgavene til selskapet er å forvalte, drifte og utvikle havneområdene, og å fremme sjøtransport», heter det på selskapets nettsider.

Mye er altså nytt, men uttalelsene fra havnens representant tyder på at litt av den gamle arrogansen fremdeles sitter i veggene.

Les også

Ausekarane fikk avslag på millionsøknad. Nå dobler de antall konserter.

Det som skaper en god kulturby, er ofte et sympatisk samspill mellom offentlige og private akt ører.

Det betyr for eksempel at Forsvaret, som helst driver med opplæring i krigføring, velvilligst leier ut Koengen til Bergen Live, til konsert, fred og kjærleik, hver eneste sommersesong.

I sommer er det også teaterforestillinger og konserter på Fløysletten. Mens Dragefjellet minifestival får lov til å utfolde seg på en av byens mest pittoreske, offentlige grunnflater.

Og kommunen leier noen ganger ut selveste Torgallmenningen til Festspillene og Harmonien-konserter.

Eksemplene er ikke helt parallelle til Havrommet-saken, men de viser hvordan uvante partnere noen ganger gjør gode ting sammen. Havnevesenet har åpenbart noe å lære.

Dessuten er Munkebryggen spesielt interessant som kulturarena. Den ligger midt på den stille stripen på vestsiden av Vågen, den som strekker seg fra Strandkaien til Akvariet.

Kulturaktører har fra før inntatt Skur 14. Munkebryggen, som er nærmeste nabo, kan gi den skyggefulle gaten mer puls og rytme, og fine impulser til en litt glemt del av bysentrum.

Havrommet har leid Munkebryggen av Bergen havn det siste året. Til nyttår kan det være slutt, fordi havnen skal lagre utstyret sitt der.

Foreløpig ser det ut til at byrådet ikke heier spesielt høylytt på en slik utvikling. I februar stilte Harald Victor Hove (H) spørsmål til byrådet om leiekontrakten mellom Bergen Havn og Havrommet.

I svaret uttrykker byråd for finans, næring og eiendom, Erlend Horn (V), forståelse for Bergen Havns vurdering.

«Bergen Havn bør få gjøre sine forretningsmessige vurderinger upåvirket, spesielt i saker som ikke er av stor prinsipiell betydning.»

Han har rett. Bergen Havn er et aksjeselskap, og skal slippe å ha byråder hengende over skulderen hele tiden. Men nå er saken blitt av stor «prinsipiell betydning».

Styreleder Geir Vassdal bør forstå verdien av at et viktig offentlig eid selskap påtar seg et visst samfunnsansvar, og bidrar til en positiv utvikling av byen.

Havnens utvikling handler mye om å styrke relasjonene til andre sektorer enn dem som bare driver med skipstrafikk, for eksempel kulturfeltet.

Litt godvilje vil også styrke selskapets omdømme. Det kan komme godt med i årene fremover.

Les også

Nå har det dukket opp to nye konsertsteder på Nordnes

Bergen Havn kan selv bidra til store folkeopplevelser. For eksempel kan selskapet samarbeide om en gigantkonsert den dagen Dokken er ryddet for konteinere.

Det finnes store muligheter for moro langs kaiene i denne eldgamle sjøfartsbyen.

Bergen Havn bør finne en alternativ lagringsplass for kostemaskinene sine. Det står sikkert en tom garasje eller rubbhall et eller annet sted.

Hvis noen kan hjelpe havnevesenet med å finne tak over hodet til alt kostebinderiet, er det sikkert bare å ringe dem.

BT retter: Geir Vassdal er nå styreleder i Bergen Havn, ikke Anne-Grete Strøm-Erichsen, som det stod i en tidligere versjon av denne artikkelen. Rettet 14. juli 2021 kl. 15.40.

Publisert: