Urimelig forslag fra Mållaget

Ekstrapoeng for nynorsk er ikke forenlig med demokratiske prinsipper.

Denne artikkelen er over tre år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

For noen år siden ble det i Norge innført tilleggspoeng for elever som ville velge et tredje fremmedspråk. I sitt innlegg i BT 22. februar foreslår leder av Noregs Mållag, Peder Lofnes Hauge, at en slik ordning også bør innføres for «heimespråket», som er hans betegnelse på nynorsk.

Da bokmål brukes som skriftspråk av mer enn 80 prosent av nordmenn, faller et slikt forslag etter min mening på sin egen urimelighet. Det er heller ikke forenlig med demokratiske prinsipper.

For et lite land som Norge, vil der være et tiltagende behov fremmedspråklige kunnskaper. Motivasjonen for å holde liv i Ivar Aasens nynorsk har lenge vært på retur. I vår digitale tidsalder vil det i stadig økende grad virke som en hemsko å skulle slepe videre på en lite brukt variant av vårt skriftspråk. Det er dessuten lite effektivt og meget kostbart.

Jeg tiltror alle nordmenn å kunne ha bokmål som felles skriftspråk, uansett hvilken dialekt de har.