Nei til mørkere kvelder

Skal det bli vanskeligere å gå på tur på Byfjellene etter arbeidstid?

Natt til søndag stilte vi på nytt klokken en time tilbake, til vintertid. Nå kan det bli den permanente tiden i Norge.
  • Viviann Sandvik
    Laksevåg
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

EU har bestemt at ordningen med sommertid skal opphøre fra 2021, og Norge vil gjøre det samme. Valget står mellom sommertid hele året eller vintertid hele året.

Tre professorer argumenterer i BT 24. oktober for at vi bør velge vintertid hele året, fremfor sommertid hele året. Dette spørsmålet er imidlertid noe som vil angå hver og en av oss, og som vil få stor påvirkning på livene våre. La oss se litt nærmere på hva vintertid hele året vil innebære for oss.

Les også

Professorer: Derfor bør vi få permanent vintertid i Norge

Fra vi stiller klokken i mars, til vi stiller den tilbake igjen i oktober, vil vi få det mørkt en time tidligere på kvelden.

I juli, når mange har ferie og solen går ned klokken 23, vil den da i stedet gå ned klokken 22. Lange, lyse sommerkvelder er noe som gir mange glede, men dette er kanskje ikke det verste av det vi vil miste.

Verre er det at hver eneste kveld i sommerhalvåret mellom mars og oktober, blir kortere. Dette vil oppleves som om mørketiden utvides med flere måneder!

Mulighetene for aktiviteter ute etter arbeidstid på høst og vår vil bli redusert. De fleste jobber eller går på skole på dagtid. Så skal man hjem og lage middag, gjøre lekser etc. Da er det gjerne godt utpå ettermiddagen før man får anledning til å komme seg ut i lyset.

På våren og høsten blir det da altså slutt på tur på Byfjellene etter arbeidstid. Slutt på å jobbe i hagen, dra på fisketur, eller gå tur med hunden i dagslys. Noen som stemmer for dette?

Viviann Sandvik er uenig med UiB-professorene som mener vintertid er den beste normaltiden.

Professorene argumenterer med folkehelse. Det er svært mye folkehelse i å ha lyse ettermiddager og kvelder slik at folk kommer seg ut av sofaen. Barn og unge som leker eller driver utendørsaktiviteter på ettermiddag/kveld, vil kunne være ute i dagslys og ikke i mørket.

For oss som jobber innendørs, er ettermiddager og kvelder det eneste dagslyset vi får i løpet av døgnet. Ikke ta fra oss dette. Å beholde vintertid hele året vil gi oss mer mørke og redusere den samlede aktiviteten i befolkningen.

Argumentet med døgnrytme er viktig fra et biologisk synspunkt, men dagslyset er ikke det eneste som påvirker døgnrytmen vår i dag. At mange, og spesielt ungdommer, får forstyrret døgnrytme og for lite søvn, kan i like stor grad skyldes at vi bruker skjerm for sent om kvelden. Ved å ta fra oss denne ene timen, vil vi være like langt, for flere vil sitte inne i stedet for å gå ut, og stirre på lyset fra en skjerm.

Det kan være trolsk en vinterkveld på Fløyen. Men mørkere kvelder gjør det vanskeligere å komme seg ut i naturen, mener Viviann Sandvik.

Hvis vi i stedet velger sommertid hele året, vil vi merke at det blir lysere på ettermiddagene, med mer mulighet for aktivitet. Da blir det riktignok senere lyst om morgenen i vinterhalvåret, men dette lyset er det uansett få som får oppleve, da de fleste jobber eller går på skole innendørs.

Til gjengjeld får vi se daglyset når vi har fri om ettermiddagen. Vi vet at for døgnrytmen vår er det er bedre med en time dagslys på ettermiddagen, enn ikke noe dagslys i det hele tatt.

Dagens ordning med sommertid fungerer glimrende, etter mitt syn, og det er synd at Norge velger å følge EU. Tilgang til dagslys er et viktig prinsipielt spørsmål som angår alle i høy grad, og hvis vi skal ha en demokratisk prosess rundt dette, vil jeg definitivt stemme for sommertid hele året!

Publisert: